- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
Nylig ga regjeringen klarsignal til at landets første muslimske privatskole kan åpne i høst. Forslaget har skapt delvis sterke reaksjoner. Flere Oslo-politikere, samt flere norske muslimer har uttalt seg imot ideen.
Blant annet har medlemmer av det liberale muslimske nettverket LIM uttalt til Dagsavisen at de frykter skolen vil føre til økt segregering. Vinneren av Fritt Ord-prisen, Bushra Ishaq, har også sagt at religiøse skoler er feil vei å gå for å få integrering. Samtidig har andre prominente muslimer, som for eksempel Trond Ali Lindstad, tidligere ved flere anledninger gått ut og sagt at det å ha en muslimsk skole vil styrke muslimers identitetsfølelse såpass slik at man blir sikker på sin egen rolle i det norske samfunnet, og dermed vil bli bedre integrert.
Identitet vs indoktrinering
På en måte kan jeg skjønne begge siders synspunkter. For både etnisk norske foreldre og foreldre med minoritetsbakgrunn i det muslimske miljøet vil det å ha en “egen skole” oppleves som trygt når barna skal lære verdier, historie og språk – som alle anses som viktige. Et flerreligiøst, tolerant og flerkulturelt samfunn bør kunne være romslig nok til å kunne godta et slikt krav.
Det må være åpenhet om hvilke menigheter som bidrar med penger.
Likevel skjønner jeg også skeptikerne. Hvis noe såpass viktig som skole og utdanning brukes og misbrukes til en agenda preget av segregering og en religiøs indoktrinering i oss-mot-dem-tankegang, så sier det seg selv at dette ikke er verdt å bruke skattepengene våre på. For privatskole koster flesk, både privat og offentlig flesk, uansett livssyn.
Uavklart status
Noe av det som er helt avgjørende, er uansett hva slags skole denne nye muslimske privatskolen i Oslo vil bli. Det må være åpenhet om hvilke menigheter som bidrar med penger til utbyggingen og hva slags menneskesyn som skal predikes i klasserommene. Vil ikke-troende barn eller barn av andre religioner godtas som elever? Vil man rette seg etter norske læreplaner? Her er det veldig mange ubesvarte spørsmål.
Handler om åpenhet
Undertegnede har selv flere år fra katolsk skole. Ikke annet enn en hyggelig opplevelse, og med et sterkt fokus på åpenhet og mangfold. Jeg hadde klassekamerater som var både Frp-ere, sikher, norsk-pakistanere og politiske flyktninger fra landene øst for jernteppet. Hvis denne nye muslimske skolen i hovedstaden skulle bli et lignende eksempel, så er jeg for det 100 prosent. Hvis denne skolen derimot vil bli et norsk svar på en madrassa [religiøs skole i muslimske land, red.anm.], uten rom for annet enn blind lydighet til en intolerant og snever tolkning av islam, vil jeg se på det som det samme som radikalt kristne Jehovas Vitne-skoler. Arnesteder for selvvalgt utestengelse fra storsamfunnet.
Uansett, privatskoler kan ikke være en privatsak. Det handler om noe så viktig som neste generasjons oppvekst og tankegang.
