- Lag indisk kylling tikka-masala - 10.06.2015
- Lag italiensk bruschetta - 02.06.2015
- Vanskeligere for innvandrere å bli gründer - 12.05.2011
Bushra har siden 2007 vært dialogarbeider i kontaktgruppen for
Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd Norge, og er tidligere leder av
Muslimsk studentsamfunn.
Hvordan får hun tid til alt dette, under journalisten.
– Ja, du er jo her, svarer hun og ler.
– Nei,
det er å legge en kabal hver dag. Det går hvis man vil, men jeg skulle
ønske at jeg var mer disiplinert slik at jeg kunne begynne å operere med
avtalebok, sier Bushra.
Det var aldri meningen at jeg skulle bli en rikskjendis.
Men når hun har tid, bruker hun den
gjerne på tennistrening, sykling og turer i marka. Hun innrømmer at hun
har ikke fått tid til å gå tur i marka siden snøen har smeltet.
SMS-sjikane
Bushra
Ishaq ble kjent etter å ha deltatt i en rekke politiske debatter om
betente temaer som kvinners rett til å bruke hijab i
politiet. Men erfaringene som rikskjendis har ikke alltid vært positive. Den modige legestudenten og prisvinneren sier hun har blitt mer reservert etter å ha vært utsatt for drapstrusler og sjikanering på SMS.
– Det var aldri meningen at jeg skulle bli en rikskjendis, sier Bushra Ishaq.
Hun forteller at ordet forsiktig beskriver hennes personlighet. Men under den opphetede debatten om bruk av hijab var hun en av få kvinnelige talspersoner fra det muslimske miljøet. Etter flere oppfordringer fra Islamsk Råd, som mente at muslimske kvinner må selv ta opp sin kamp til å velge, ble hun dratt inn i offentligheten.
Det er noe spesielt med Bushra Ishaq, som er vanskelig å sette ord på, men det er noe ved henne som gjør at en får lyst til å høre på det hun sier.
Fremmed i eget land
Under det sorte håret og de smilende øynene kan man se at veien fra en helt vanlig legestudent til samfunnsdebattant ikke har vært lett. Hun er forsiktig med det hun sier.
– Etter den første debatten jeg var med på, fikk jeg beskjed av noen norske ekstremister om å dra hjem til tyranniets land. Senere fikk jeg e-poster og SMS med trusler.
Bushra begynte å føle seg fremmed i sitt eget land og forteller at det verste hun har opplevd er å leve i frykt. Men takket være et godt sikkerhetsnettverk har det gått bra.
– Å være en offentlig person har kostet meg mye, jeg holdt nesten på å gi opp, forteller hun.
Prisvinner
Men i slutten av mars i år ble vinnerne av Fritt Ords pris offentliggjort. Bushra og venstrepolitiker Abid Raja var de utvalgte. Hun ble positivt overrasket.
– Prisen var et signal om at konstruktiv debatt blir verdsatt, sier hun.
Fritt Ord er en privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet og offentlig debatt. Fritt Ords pris er institusjonens høyeste utmerkelse.
Fritt Ord begrunner valget med Ishaqs klare forankring i muslimsk tro og miljø, og at hun med sin argumentasjon og brobyggende form har bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn.
Imperialistisk feminisme
Ishaq har som praktiserende muslimsk kvinne markert seg radikalt i kvinnespørsmålet og belyst fenomenet «Imperialistisk feminisme» hvor hun har krevd retten til å definere feminismen. Hun har angrepet vestlige feminister for det hun oppfatter som nedlatende holdninger overfor kvinner fra den tredje verden. Hun har skrevet flere artikler i det feministiske tidsskriftet FETT, og blitt invitert av Kvinnefronten, som har ønsket utspillene velkommen.
Blant muslimer i Norge er Ishaq mest kjent for sitt miljøengasjement med artikkelserien «Islam, økologi og klima» i tidsskriftet Salam, samt engasjementet for Grønne moskeer og kampanjen «10:10 NORGE».
Om Mohyeldeen Mohammads uttalelser om dødsstraff for homofile sa Ishaq til Dagsavisen:
– For meg som norsk muslim er det viktig å ta entydig og helt klar avstand fra dødsstraff eller noen former for straff mot homofile. Vi kan ikke leve i et samfunn med sjikane og hat mot homofile.
Studiene med hospitering og forskningsarbeid tar stort sett hele dagen ut mot kvelden, og innimellom arbeidsøktene blir det tid til debattengasjement og møtevirksomhet.
Ishaq finner inspirasjon i sin enkle livsfilosofi.
– Å være et godt menneske er å etterstrebe nestekjærlighet og fred i møte ikke bare med mennesker, men også med naturen. Det er målet med å være en praktiserende muslim, og det er målet mitt, sier hun.
Fakta:
Alder: 24
Bakgrunn: Norsk-pakistansk
Yrke: Forskerstudent ved Det medisinske fakultet, avdeling for fysiologi ved Universitetet i Oslo, fast spaltist i Aftenposten.
Annet: Fredsarbeider i den internasjonale organisasjonen Youth Global
Harmony Association. Medlem i kvinnepanelet til Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet
Aktuell: Fritt Ords pris 2010
Tre jeg ville invitere på middag: foreldrene mine og søsteren min, siden jeg får så lite tid med dem.