Foto: Knut Egil Wang
- Rødt, men ikke rosenrødt fra Nord-Irak - 27.04.2011
- Menneskerettigheter på film - 09.02.2011
- Kunst er politikk i Sør-Afrika - 01.06.2010
Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, er en menneskerettighetsorganisasjon som tilbyr juridisk hjelp til asylsøkere i Norge, samtidig som det arbeides mot opinion og myndigheter. I disse dager er det blitt sagt at det egentlig ikke er noen grunn til å feire deres jubileum, siden deres eksistens bare er påkrevet i en urettferdig verden. Så er da heller ikke denne boken – som rett og slett heter ”Asylsøker” – noen hyllest til NOAS som sådan, men i stedet en rekke forskjellige portretter av dem de representerer.
Kebab på Svalbard
Det er magnum-fotografen Jonas Bendiksen som står bak det første kapitlet. Han har reist til Svalbard og besøkt kebab-sjappa til iranske Kazem. Kazem bodde i mange år i Tyskland før han kom til Norge med sin kone og lille sønn. Her fikk begge de to sistnevnte innvilget asyl, men ikke Kazem selv. Da tok han fram Norges Lover og fant ut at utlendingsloven ikke gjaldt på Svalbard, og her lever han nå, i et juridisk vakuum.
Svalbard blir beskrevet som et kaldt og vakkert land, og Bendiksens bilder bidrar til dette inntrykket. Omgivelsene rundt den ensomme flyktningen er ekstremt naturskjønne, men fotografen har lykkes i å komme nær nok til å vise både savnet og strevet i ansiktet hans. Samtidig ser det ut som også Kazem lar seg blende av Svalbards landskap. På veggen i leiligheten hans henger et bilde av to isbjørner, omkranset av portretter av hans nærmeste. Kontrasten er så stor at man blir minnet om den store uretten alle flyktninger er rammet av, at de blir tvunget til å leve i ukjente miljøer langt hjemmefra.
Dette prosjektet skulle enten hatt mer tekst, eller ingen tekst i det hele tatt.
Forskjellige strategier
Jonas Bendiksen er blant dem som har satset hardest på å portrettere én enkelt person, men det finnes også gode bidrag fra den andre siden av spekteret. Eksempler er Espen Rasmussens nærmest anonyme sort-hvitt-bilder fra et asylmottak, og Sigurd Fandangos kapittel ”Elva”, et forsiktig portrett av afrikanske narkolangere i Oslo, der både lys, farger og avstand bidrar til en litt skummel stemning.
Den gladeste personen i boken er Knut Egil Wangs ”Jawana”, en 14 år gammel jente fra Sri Lanka som virker svært så aktiv i sin tilværelse i Førde på Vestlandet. Vi får se henne både på skitur og teaterscene, og hadde det ikke vært for at hun nylig er blitt nektet opphold og derfor neppe er i Norge nå, så hadde man her ant konturene av en etterlengtet suksesshistorie.
Vag målsetning
”Asylsøker” består av bidrag fra i alt åtte fotografer, i tillegg til tekstlige tilskudd fra skribenten Bjørn Gabrielsen. I forordet blir det harselert over at nordmenn flest har et svært lavt kunnskapsnivå når det gjelder asylspørsmålet, noe det antydes at denne utgivelsen skal bøte på. Men denne målsetningen blir merkelig nok ikke fulgt opp, og det kan lett virke mot sin hensikt når det norske byråkratiet blir beskyldt både for latskap og udugelighet når dette ikke blir belagt med annet enn løsrevne utsagn.
Konklusjonen må bli at dette prosjektet enten skulle hatt mer tekst eller ingen tekst i det hele tatt. For min egen del hadde jeg tålt å bli belært mye mer, både med paragrafer, tabeller og statistikk. Men uansett: hatten av for NOAS og det arbeid de har nedlagt i sine første 25 år, og lykke til Jawana, hvor enn skjebnen måtte føre deg.
Bok: “Asylsøker”
Diverse fotografer,
med tekst av Bjørn Gabrielsen
Press Forlag, 2009
