Notiser

Nærmere 300 mennesker hadde møtt opp til folkemøte om inkludering i Bergen.
Foto: Renold Tennysen Christopher
Author Recent Posts Souhaila Bougrine Latest posts by Souhaila Bougrine (see all) Lag marokkansk tagine - 05.08.2016 Lag Caldo Verde - 05.07.2016 Hils og si: – Hei Maroc! - 12.08.2014 Vil tilrettelegge helsetilbud til innvandrerePilotprosjektet “Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning” jobber for å gi innvandrere et bedre tilrettelagt helsetilbud. Bak prosjektet står Universitet i […]
Souhaila Bougrine
Latest posts by Souhaila Bougrine (see all)

Vil tilrettelegge helsetilbud til innvandrere
Pilotprosjektet “Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning” jobber for å gi innvandrere et bedre tilrettelagt helsetilbud. Bak prosjektet står Universitet i Oslo (UiO).

– Sykepleiere og leger skal lære å forstå innvandrere bedre, forteller prosjektansvarlig og viseadministrerende direktør Tove Strand til fagbladet Helse, medisin og teknikk.

Innvandrerrådet er veldig glad for prosjektet, men ønsker at politiske  myndigheter også kommer med lignende tiltak.

Foto : Flickr/Creative Commons

– En begynnelse i dag
For å skape mer inkludering har barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) tatt initiativ til fire folkemøter.
det første møte var i Bergen nå nylig. Temaet for folkemøtet var utdanning og arbeid. Men møtet handlet mest om holdninger.

Foto : Sanjayan Shan

Lysbakken mener det er veldig lett å mislykkes.

Foto : Sanjayan Shan

– Negative holdinger fører til dårlig inkludering. Det er en kamp mellom de som vil at Norge skal lykkes, og de som ikke vil at vi skal lykkes. Vi må være ærlige og nyanserte. I dag er det en begynnelse. Det norske likhetsidealet er viktig for å lykkes, sier Lysbakken.

Foto : Flickr.com

Feiret Kameruns nasjonaldag

Kritisk: Eduardo González Viaña, som har fått strålende omtale for sin bok om papirløse i USA, “Florcita y los invasores”, retter kraftig skyts mot Republikanerne i USA.
Foto : Linea Semanal

Kamerunere i Norge feiret Kameruns nasjonaldag 21. mai, og inviterte til et kulturarrangement på Sinsen skole i Oslo.

Nestleder for Cameroonian Association Apabeloi Mbape forteller at det er 50 år siden Kamerun ble selvstendig fra den britiske og den franske kolonimakten i 1960.

Et minnestein foran krigsofrenes gravlund i Srebrenica. Byen ble i juli 1995 tatt av bosnisk-serbiske styrker og over 8000 bosniske muslimer mistet livet i det som både EU og FN har beskrevet som en av de verste krigsforbryterhandlinger i Europa siden annen verdenskrig.
Foto : wikipedia.org.

 
– Kamerunerne i Norge og andre steder utenfor hjemlandet kommer alltid sammen på en slik dag for å vise samholdet og feire selvstendigheten, sier Mbape til utrop.no.

Fullsatt på tamilsk opera
I operaen “Global Warming”, som nylig ble vist på operaen i Bjørvika,
kombineres tradisjonelle fargerike kostymer, sang, drama og dans med
aktuell klimatematikk. Forestillingen var en del av Tamil Opera Festival i Oslo. Med i forestillingen var musikere og dansere fra Sri Lanka, studenter fra Nordic Black Theatre og elever og lærere fra Oslo musikk- og kulturskole.
Den tamilske kunstformen koothu har lange tradisjoner på Sri
Lanka og i India, men er aldri tidligere blitt vist i Norge.

Vasuky Jayapalan var en av initiativtagerne til den tamilske festivalen.
 
– Målet er at vi gjennom kulturelt arbeid bygger forståelse mellom Sri Lanka og Norge, og mellom singalesere og tamiler på Sri Lanka, sier hun.
 

Festivalen var et ledd i et langvarig kulturelt samarbeid mellom Sri Lanka og Norge. Samarbeidet er i regi av Rikskonsertene og finansiert av Utenriksdepartementet.

Fredelig protest mot Israels angrep
Opp mot 1000 mennesker samlet seg utenfor Israels ambassade i Oslo
for å markere sin avsky mot Israels angrep på en nødhjelpsflåte.
“Boikott Israel!”, var et av hovedbudskapene til demonstrantene.

Andre ropte slagord som “Steng ambassaden”. Demonstrasjonen gikk fredlig for seg.

Undersøkelser de siste dagene viser at et flertall nordmenn ønsker seg en boikott av Israel for å tvinge landet til å endre politikken overfor Palestinerne, ifølge Dagbladet

Slår et slag for Srebrenica
Bosniere som bor i Norge avholdt en markering til minne om ofrene i Srebrenica, utenfor Stortinget. Rundt 8000 bosniske muslimer (bosnjakere) ble på noen få dager henrettet av bosnisk-serbiske militærstyrker i juli 1995.

– EU har nylig bestemt at 11. juli skal bli en minnedag og sørgedag for alle medlemsland. Et svært viktig poeng med å ha markeringen er å få norske parlamentarikere til å gjøre det samme, sier Miralem Becirevic, leder for Foreningen Bosnia-Hercegovina.

Økt mangfold i statlige virksomheter
Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i heleide statlige foretak har økt fra seks til åtte prosent på fire år, viser en ny rapport fra IMDi.

– Utviklingen går i riktig retning, selv om vi selvfølgelig gjerne
skulle sett at andelen innvandrere i virksomhetene kunne økt litt
raskere. Vi vil spesielt fremheve NSB og Posten der det har skjedd mye
positivt, sier Lars Wilhelmsen, fungerende direktør for IMDi til ambisjoner.no

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at andel sysselsatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i statlig heleide foretak for 4. kvartal 2008 lå på 8 prosent, mens den for 4. kvartal i 2007 var 7,4 prosent og for 4. kvartal 2006 var på 6,2 prosent.

– Jødeutryddelsen nedtones
Synne Corell har nylig disputert med avhandlingen Krigens ettertid: Okkupasjonshistorien i norske historiebøker.

– Det har vært utrolig spennende å se på hvordan det nasjonale «vi» blir
konstruert i de historiebøkene jeg har tatt for meg, sier hun til
KILDEN.

I 1940 bodde det i overkant av 2000 jøder i landet. Av disse ble omkring 770 sendt til Auschwitz. 34 overlevde.

– I den umiddelbare etterkrigstida blir disse en del av «vi», fordi de drepte jødene inkluderes i statistikken over drepte politiske fanger, sier Corell.

I den patriotiske fortellingen blir jødene en del av det norske vi, men det sies lite om at norsk politi arresterte dem. Det norske bidraget [til Holocaust] forsvinner i den tysk-norske dikotomien, mener hun.

– Rasistisk kampanje mot innvandrere i USA
Høyresidens politikk blir stadig råere, hevder den kritikerroste forfatteren Eduardo González Viaña (bildet), som har skrevet bok om papirløse.

Papirløse brukes til å rettferdiggjøre direkte rasistisk politikk, skrev han i kommentar i den peruanske avisen La Industria i forrige uke. Det verste eksempelet mener han er den nye utlendingsloven i Arizona, som går så langt som å mistenkeliggjøre folk med utenlandsk aksent.

 Også president Obama var sterkt kritisk til loven da den skulle vedtas.

– Loven er en trussel både mot den grunnleggende rettferdighetstanken vi amerikanere setter så høyt, og mot tilliten mellom politi og borgerne, sa han til New York Times i slutten av april.