Foto: Wikimedia Commons
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Årets ramadan går av stabelen mellom 11. august og 9. september. For praktiserende muslimer i dagens Norge kan det av og til være en utfordring å sette seg inn i alle regler og påbud som gjelder under fastemåneden. Utrop har derfor vært i kontakt med både religiøse ledere og andre ekspertkilder for å få klarhet i hva som kan være gyldige grunner til utsettelse, fritak, eller i enkelte tilfeller, full dispensasjon.
Sykdom vanligste fritaksgrunn
Faruk Terzic, imam og leder i det Islamske Felleskapet Bosnia-Herzegovina, sier til Utrop at visse grupper kan søke om fullt fritak.
– For enkelte kan fasten vise seg å bli ekstremt utfordrende. Barn og mindreårige forventes ikke å faste, men kan gjøre det av fri vilje deler av dagen for å bli vant til fastefølelsen når de en gang skal gjennomføre ramadan i voksen alder. Syke, folk som er under medisinsk behandling og eldre i redusert fysisk form forventes heller ikke å gjennomføre fasten.
Har man brutt fasten av ren forglemmelse, trenger man ikke gjøre noe for å kompensere.
– Hva skjer hvis en har en langvarig sykdom?
– Når ramadan er ferdig, skal man ta igjen de dagene man ikke har fastet. Helst en måned etter, og ihvertfall før neste års ramadan. Om vedkommende har hatt en langvarig og alvorlig sykdom og ikke kan ta igjen fastedagene, har man i islam en kompensasjonsordning. Hver dag vedkommende ikke har fastet, skal han kjøpe mat til de fattige. Lov å glemme
Terzic sier det er viktig å overholde fasten, uansett årstid og bosted.
– Tilhører man ikke kategoriene barn, syk, gammel, reisende eller gravid, så er ramadan obligatorisk. Men har man brutt fasten av ren forglemmelse, trenger man ikke gjøre noe for å kompensere. Ramadan er vanskelig for mange, og det er lett å bli stresset eller miste oversikten. Har den fastende derimot brutt fasten bevisst, er dette svært uheldig, og da må hele fastedagen gjennomføres på nytt.
Ingen formell ordning
26-årige Zakaria Saaliti er norsk-marokkaner og islamstudent. For ham betyr ramadan å ofre seg helhjertet for Allah. Samtidig forteller han at det er lov å vise skjønn i visse tilfeller.
– Strengt tatt finnes det ingen formell fritaksordning for ramadan i Koranen. “Utsettelse” eller “midlertidig fritak” kan være tillatt for dem som er så syke at fasten vil forverre deres fysiske tilstand. Også gravide kvinner som frykter for både egen og sitt ufødte barns helse, samt reisende, kan utsette fasten.
– Hva med toppidrettsutøvere som ikke kan faste i løpet av en viktig konkurranseperiode? – Her går det igjen på individuell vurdering. Er utøveren i en vanskelig situasjon og ikke kan kombinere hverdagen med fasting, må vedkommende sammen med en islamsk lærd finne en løsning som tar hensyn til omstendighetene og så eventuelt bli enige om en “kompensasjon”.
