Foto: Reidun Aambø
- Hva er ære? - 11.11.2014
- Når er jeg norsk? - 26.04.2013
- Fra Galilea til Volda - 23.08.2010
Hva innebærer arbeidet ditt på asylmottaket?
Jeg har ansvar for utforming, formidling og evaluering av det obligatoriske informasjonsprogrammet for våre beboere. Programmet inneholder informasjon om det norske samfunnet. I tillegg jobber jeg med bosettingen av asylsøkerne som har fått oppholdstillatelse i Norge. Andre oppgaver er blogging på nettsiden til Link [firma som driver asylmottak, red.anm] og markedsføring av mottaket (i form av artikler i lokale og regionale aviser, i tillegg til informasjon som gis ut til aktuelle målgrupper).
Hvilket språk bruker du når du informerer på mottaket?
Per i dag har vi cirka 130 asylsøkere fra 17 forskjellige land, så det sier seg selv at jeg ikke kan kommunisere på morsmålene deres. Jeg snakker engelsk, norsk, hebraisk og arabisk og har tilgang til kommunale tolker som bor i området.
Finnes det nok aktiviteter for asylsøkerne?
Jeg synes de har nokså mange tilbud. Alle asylsøkere har rett på 250 timer norskundervisning, og ellers kan de være med på aktiviteter som klatring, spinning, volleyball, fotball, snø-aktiviteter, mat- og sykurs, og de får timer på treningssenter og i gymnastikksaler. Vi på mottaket er opptatt av å aktivisere asylsøkerne hver dag, men de er også flinke til å gå turer, fiske og være sosiale med hverandre. Sist vinter var det mye snø i Volda, og asylsøkerne er ofte hjelpsomme. Noen av dem stilte opp som frivillige og ryddet snø for eldre som bor hjemme. I april var det rundt 40 asylsøkere som var frivillige under dokumentarfilmfestivalen i Volda. Det var svært vellykket, og både festivalstyret og asylsøkerne var veldig fornøyde.
Trives du i Volda?
Ja, jeg trives veldig godt her, og synes Volda er ei flott bygd. Jeg kommer selv fra et nokså lite sted. Det er mindre stress her enn i byene. Jeg har fem hyggelige kolleger på arbeidsplassen og et ganske stort nettverk ellers i Volda. Det er jeg fornøyd med. Det har vært lettere for meg å få venner siden mannen min er norsk.
Asylsøkerne er ofte hjelpsomme. Noen av dem har stilt opp som frivillige og ryddet snø for eldre.
Volda har dessuten et fint turterreng. Alle går på tur, også familien min, og jeg har til og med gått på ski. Naturen her er spektakulær, jeg kan aldri bli lei av den. Dessuten setter jeg stor pris på at det er så rolig og fredelig her.
Hva savner du mest?
Volda er et familiested, og nå har jeg min egen lille familie, men siden verken jeg eller mannen min kommer herfra, savner vi å ha familiene våre rundt oss. Særlig skulle jeg ønske at trillingsøstera mi bodde nærmere. Min norske mann lager norsk mat, og den er god, men jeg lager helst arabisk mat. Krydderene vi bruker i matlagingen, kjøper vi i Palestina, for vi reiser dit to ganger i året. Den ”riktige” duften hjelper på trivselen.
Født i 1980, oppvokst i Galilea i Israel og tilhører den palestinske minoriteten i landet.
Familie: Lubna er trilling (med ei søster og en bror). Hun har ei eldre søster og en eldre bror i tillegg.
Yrke: Informasjons- og bosettingsansvarlig
Arbeidsplass: Volda statlige mottak
Utdanning:
· Engelsk litteratur og språk fra Universitetet i Jerusalem.
· Norskstudium (Norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter), ett år.
· Bachelorgrad i Informasjon og media, tre år ved Høgskulen i Volda
Sivilstatus: gift og har et barn.
Flyttet til Norge i juli 2004
Gode sider: Positiv og sosial
Dårlige sider: Utålmodig
