I Desiland befinner vi oss på Oslos østkant, på Stovner, og i storbyen og metropolen Mumbai. Fire menneskers historier fortelles på intrikat vis, og Naveen klarer å passere det første hinderet på en god måte. Historiene til de fire hovedkarakterene, Mita og broren hennes Suraj, deres far, fysioterapeuten Shyam og moren Bharati, blir vevet sammen slik at det fremstår som en helhet. Debutanten utøver her et godt stykke håndverk, noe som lover bra.
Forventninger
Mita har, slik hun ser det, tatt en pause fra studiene. Samtidig flytter hun ut av leiligheten til foreldrene, noe som ikke går helt udramatisk for seg. Dette faller Mitas foreldre tungt for brystet fordi det ikke er helt i samsvar med deres indiske kultur. Moren bekymrer seg for hva venninnene hennes, altså de andre indiske damene, vil si når de finner ut at Mita har flyttet hjemmefra før hun har giftet seg. Mitas storebror, Suraj, har tatt med seg sin hemmelighet og flyttet til Mumbai i India for å slå seg opp som forretningsmann. Shyam og Bharati er altså alene igjen i leiligheten på Stovner, og livet ble ikke helt slik de hadde tenkt seg. Dette er utgangspunktet for Naveens debutroman, og herfra tar hun oss med på en ferd som griper og som det ikke er mulig å hoppe av på halvveien.
Rett og slett en roman
Jeg nevnte tidligere at Desiland hverken er en innvandrerroman eller en oppvekstroman. Den er ikke en innvandrerroman fordi ingen har helt klart for seg hva en innvandrerroman skal være, annet enn at den skal være skrevet av en innvandrer (noe jeg er usikker på Naveen er) og at den skal handle om innvandrere. Men det blir fullstendig absurd å lage en egen kategori for bøker som handler om innvandrere og er skrevet av ikke-hvite mennesker. Det blir litt som å si at det er en type litteratur som ikke kan plasseres, og som ikke kan sammenlignes med den øvrige litteraturen som blir utgitt i Norge. Og dette er ikke en oppvekstroman fordi karakterene allerede er voksne, noen av dem godt voksne.
Desiland er en roman om løsrivelse, om individet, om det å finne seg selv.
Leker med språket
Jeg vil si at Desiland er en roman om løsrivelse, om individet, om det å finne seg selv og sin plass. Og boken tar for seg problemstillinger, valg, dilemmaer og ikke minst ønsker som vi mennesker blir konfrontert med, og som fyller vår hverdag. Mala Naveen tar oss gjennom dette på et forrykende vis, og leker med språket samtidig som hun utfordrer oss med det:
Om det hang en eim av jomfruelighet rundt Mita, kunne man trygt si at Pavan ikke akkurat var noen fittemagnet, han heller. Det hadde han til og med innrømmet overfor henne, og der satt nå. Giftet bort av mor. I norske øyne: Mislykket til det pinlige. I indiske øyne: En ordentlig gutt. I Mitas øyne: Et nek.
Desiland er en god debut, og jeg gleder meg til å lese mer fra Aftenpostens kulturjournalist.
Tittel: Desiland (2010)
Forfatter: Mala Naveen
Forlag: Aschehoug & co.
Fakta:
Mala Wang-Naveen (f.1976) er bosatt i Oslo. Hun er journalist i Aftenposten og har tidligere bidratt i tekstantologiene “Svart på hvitt” og “Rosa prosa”. “Desiland” (2010) er hennes debutroman.
