Foto: Flickr.com
Den nye rapporten “Et hjem for oss, et hjem for deg” er en studie av endring i bruk av krisesentrene og er utarbeidet av Sentio Research AS på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Økning
Siden 2001 har antallet krisesenterbeboere med minoritetsbakgrunn økt med over 70 prosent, mens antallet beboere med norsk opprinnelse er tilnærmet halvert. Rapporten viser at 61 prosent av beboerne har utenlandsk opprinnelse. Det er en økning på fem prosentpoeng fra 2005. En av tre beboere med minoritetsbakgrunn var utsatt for vold av norske menn.
Ifølge Lone Alice Johansen, informasjonsrådgiver ved Krisesentersekretariatet, er det flere årsaker til overrepresentasjonen av kvinner med minoritetsbakgrunn på krisesentrene.
– Disse kvinnene har i mindre grad egne inntekter, og flere er uten støtte i eget nettverk når de vil ut av voldelige forhold, sier Johansen.
Samfunnet unnlater å utarbeide gjennomførte måter å ivareta overgrepsutsatte på.
I tillegg kan belastninger knyttet til flukt og tilpasning til et nytt samfunn øke faren for vold, mener hun.
Kultur som forklaring
Johansen mener at i media få man ofte et inntrykk av at det er mer vold i enkelte etniske, religiøse eller kulturelle grupper enn andre, og kultur benyttes som en forklaringsfaktor. Men selv om det er mange utenlandske kvinner som kommer til krisesentrene i Norge, kan man ikke konkludere med at det er mer vold mot kvinner i miljøer som ikke er etniske norske, mener hun.
Ifølge ”Retten til et liv uten vold” (Norges offentlige utredninger 2003: 31) finnes det ingen dokumentasjon, verken fra Norge eller utlandet, på at kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn kvinner fra majoriteten.
– Treårsregelen bør endres
– Treårsregelen, som sier at en person som har kommet på familiegjenforening ikke kan få opphold på selvstendig grunnlag før hun eller han har vært gift i tre år, må endres til ett år, og gebyret må fjernes for kvinner som søker opphold på bakgrunn av mishandlingsbestemmelsen i utlendingsforskriften, sier hun.
Hun fremholder at ved å senke kravet om oppholdstid, vil en kunne styrke kvinnenes selvstendighet og svekke mennenes muligheter til å utnytte kvinnene.
– Samfunnet, både på sentralt og lokalt nivå, unnlater å utarbeide gjennomførte måter å ivareta overgrepsutsatte på, det mangler også evne og vilje til å redusere omfanget av volden. Til tross for at det er iverksatt mange tiltak, har vi en lang vei å gå før vi har nulltoleranse mot menns vold mot kvinner og barn. De politiske partiene må ta ansvar og sette likestilling på dagsorden. Vi krever en politikk som fremmer full likestilling mellom kjønnene, sier Johansen.
Vold tabubelagt
Hun mener at det ikke nytter å ratifisere konvensjoner, lage handlingsplaner og utredninger så lenge tiltakene ikke settes ut i livet. Vold mot kvinner og deres barn har vært et tabubelagt tema. Derfor er det viktig at politikere og andre aktører prioriterer problemet høyt.
– De fleste forskere i vestlige land er enige om at forskjellene mellom kjønnene er en sosial konstruksjon. Men denne konstruksjonen er, som alle sosiale konstruksjoner, meget seiglivet. Samtidig viser all forskning at jo mer likestilling vi har på alle arenaer, jo mindre vold finner man. Derfor er det så viktig med full likestilling mellom kjønnene, sier Johansen.
