En Ghazal er en verseform som består av minimum fem strofer, med to linjer i hver strofe. Den andre linjen i hver strofe slutter likt gjennom hele Ghazalen, ofte er det det samme ordet som gjentas. Hver strofe må følge det samme meteret, det vil si at det må være like mange trykk og stavelser i hver strofe.
Ellers skal hele Ghazalen kunne leses som ett, men også hver strofe skal kunne leses som et lite dikt i seg selv. Altså skal det være et gjennomgående tema, samtidig som hver strofe skal kunne stå på egne ben. Tidligere var Ghazalskrivingen veldig streng, hvis en for eksempel leser Rumi (1300-tallet) eller Mirza Ghalib (1797-1869), mens i dag kan dikterne ta seg noen, men veldig få, friheter.
Egne dikternavn
Ghazalen er en klassisk form som har blitt brukt i mange hundre år, og typiske temaer den kretser rundt, er kjærlighet og adskillelse, men det trenger ikke nødvendigvis være av verdslig art. Ofte vil dikteren nevne seg selv mot slutten av en Ghazal, dette kalles takhallus, og kommer fra arabisk med betydningen slutten. Ghazaldiktere bruker takhallus som en slags signatur i siste strofe hvor de nevner sitt navn, eller dikternavn. Mange diktere, både før og nå, brukte ikke nødvendigvis sitt eget navn, men hadde et dikternavn. For eksempel het Mirza Ghalib egentlig Mirza Asadullah Beg Khan, men valgte å bruke Ghalib som dikternavn. I dag er han kun kjent som Mirza Ghalib.
Tospråklige utgivelser
Jamsehed Masroor har utgitt to bøker på norsk. Oseaner av øyeblikk kom ut i 1994 på Gyldendal Norsk Forlag. I 2003 utkom Solskinn fra i fjor, også den på Gyldendal. Masroor er født i Pakistan (1946), og kom til Norge i 1974. Han vant prisen Best Urdu Poet in Europe i 1991, og fikk i 1998 en indisk poesipris. Han blir ofte invitert til poesifestivaler verden over. Han debuterte i Pakistan i 1989 med boken Utsiktens grein (shaakh-e-manzar). De to diktbøkene som er utgitt i Norge er begge tospråklige, hvor teksten løper parallelt både på norsk og på urdu. Og de inneholder både Ghazaler og frie vers:
Typiske temaer er kjærlighet og adskillelse.
Du fatter ikke teksten, men synger likevel
lese kan du ikke, repeterer teksten likevel.
Ved å selge dine drømmer og ambisjoner
har du tjent durabelig før kvelden likevel.
Du kan lure folket med din tro på guder
hodene bøyer seg stadig for deg likevel.
Som gateselgere i kryssfart over byen
har du på hjertet et daglig rop likevel.
Studenter, gamle og sjuke er ingenting
du vekker til live de avdøde likevel.
Jamshed Masroor
Fra Solskinn fra i fjor 2003.
