- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I boka «Kultur og generasjon» tar forskerne Ada Ingrid Engebrigtsen og Øyvind Fuglerud et kraftig oppgjør med «integreringspolitikken» som føres i dag. Regjeringen fører assimileringsspolitikk som et ledd i å «påskynde» integreringen, hevder forfatterne, og henviser til tiltak som tvungen norskopplæring, avskaffelse av morsmålsundervisning, obligatoriske introduksjonskurs og generelt «større krav» til innvandrere. Ikke bare bekrefter de det jeg hevdet om nyrasisme, forskerne går enda lenger. De mener også media har bidratt til polarisering.
Ikke-vestlige rammes
Et av de siste forslagene fra regjeringen er å kreve fem års botid i Norge for å jobbe med barn. Det er ikke alle innvandrere dette kreves av, men kun for innvandrere fra utenfor EØS-området. Det er altså ikke-vestlige innvandrere som vil bli rammet av denne loven. Fra før av eksisterer det en del lover hvor innvandrere fra land som er med i EØS og land som ikke er med i EØS forskjellsbehandles, for eksempel ved godkjenning av utenlandsk utdannelse. Forslaget om fem års botid er det statsråd Audun Lysbakken (SV), Barne-, likestillings- og inkluderingsminister som har kommet med som et ledd i å beskytte barn blant annet mot kriminelle. Til tross for at innvandrings- og integreringsområdet ble flyttet fra en Ap-statsråd til en SV-statsråd, er det ingen forskjell i selve politikken som føres.
Utestenging
En bacheloroppgave som tar for seg asylmottakene i Nord-Norge, setter et kritisk søkelys på statens integreringspolitikk. Asylbeboeres manglende tilstedeværelse i det ordinære arbeidslivet og mangel på reell brukermedvirkning i lokalsamfunnet er faktorer som skaper barrierer for en bedre integrering, heter det i undersøkelsen som er utført av Roy-Arne Varsi. «Vivekananthans kritikk rettet mot den rødgrønne regjeringen er berettiget ut fra den definisjonen av integrering han opererer med», skriver Varsi.
Vaklende minister
Over lengre periode har partileder i SV og kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjentatte ganger fått spørsmål om SVs og regjeringens ståsted når det gjelder forbud mot hijab. Saken er enkel, hijab kan ikke forbys av juridiske årsaker, et eventuelt forbud vil stride mot grunnloven og er derfor en klar sak. Likevel har Halvorsen ønsket forbud mot hijab på barneskolen, og uttalt seg vaklende. Den norske staten selv er ikke sekulær, heller ikke den norske skolen, men den åpner for å presse muslimer til å være sekulære på skolebenken. For å styrke og la unge jenter med innvandrerbakgrunn og andre jenter uten innvandrerbakgrunn ta egne valg burde regjeringen heller ha andre helhetlige tiltak som for eksempel undervisning om kjønnslikestilling.
Den norske staten selv er ikke sekulær, heller ikke den norske skolen, men den åpner for å presse muslimer til å være sekulære på skolebenken
Sosiale problemer
Det eksisterer en misoppfatning om at innvandrere er kriminelle, eller at de selv velger å ikke integrere seg eller lar være å sende barna til skolen, i motsetning til etnisk norske, som er ofre for sosiale problemer. SV foreslår tiltak som bekrefter at slike oppfatninger finnes. Partiet vil ta barnetrygden fra foreldre som holder barna borte fra skolen, skrev Aftenposten 3. juni.
I regjeringen er det Ap med støtte fra SV som setter premissene for innvandrings- og integreringspolitikken, og lokalt i Oslo er det Høyre med støtte fra Frp som gjør det samme. Det er liten forskjell på politikken nasjonalt og lokalt på dette feltet.
