- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Hun oppgir sjikane og drapstrusler som årsaken til at hun ikke lenger vil delta i offentlige debatter. Ishaq takket nylig nei til å delta i en debatt på Litteraturhuset.
Selv om det er forståelig at hun av sikkerhetsmessige årsaker trekker seg, er det et stort tap for minoritetskvinner, som trenger å delta i dagens debatt. Minoritetskvinners kamp for likestilling handler også om kampen om å bli hørt. Norge trenger å høre hva unge kvinner fra de muslimske eller andre innvandrerbakgrunn mener og synes. At de tar ordet.
Ofte blir minoritetskvinner omtalt i media av andre, av forskere, av rikssynsere, men ikke så ofte av dem selv. I mange sammenhenger forblir de en taus og usynlig gruppe. Ishaq kom som et frisk pust i debatten om muslimske kvinners kamp om å bli behandlet på lik linje med sine norske medsøstre, og deres rett til å kle seg med eller uten hijab.
Ishaq har som praktiserende muslimsk kvinne markert seg radikalt i kvinnespørsmålet og belyst fenomenet «imperialistisk feminisme», hvor hun har krevd retten til å definere feminismen og angrepet vestlige feminister for det hun oppfatter som deres nedlatende holdninger overfor kvinner fra den tredje verden.
Når kvinner som Bushra Ishaq trekker seg fra offtentligheten, sender det et feil signal om at hersketeknikkene til dem som sjikanerte henne, faktisk virker.
Den mest vanlige feilen dagens unge muslimske kvinner gjør når det gjelder debatter om minoritetskvinner, er at de nesten alltid ender opp med å snakke om religion eller islam.
Det er få kvinner med minoritetsbakgrunn som engasjerer seg i spørsmål om kvinners rettigheter i den nye pensjonsreformen, eller hva slags rettigheter de har på arbeidsplassen sin. De finnes også en gruppe som er overrepresentert i arbeidsledighetsstatistikken.
Fremfor en debatt om islam og religion trenger vi engasjerte unge kvinner som kan kjempe kvinners kamp om likelønn, gode pensjonsordninger og å ta lederposisjoner i arbeidslivet.
Når unge, ressurssterke kvinner som Bushra Ishaq trekker seg, er det et steg tilbake i kampen for å synliggjøre minoritetskvinner. Det sender også et feil signal til unge muslimske kvinner om at hersketeknikkene til de unge mennene som sjikanerte henne, faktisk virker.
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund kaller det en skam for Norge. Men mest av alt er det et stort tap for minoritetskvinner som trenger gode rollemodeller å se opp til.
