- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Riksdagsvalget i Sverige, avholdt søndag 19. september, fikk historiske konsekvenser. Statsminister Fredrik Reinfeldts borgerlige blokk Alliansen vant valget foran en rødgrønn opposisjonsblokk ledet an av Mona Sahlins sosialdemokrater.
Sverigedemokraterna er likevel navnet på alles lepper. Det sterkt nasjonalistiske og innvandringskritiske partiet fikk 5,7 prosent av stemmene. Det var tilstrekkelig til å komme over sperregrensen på fire prosent. Og med tyve mandater har partiet kommet i vippeposisjon.
Ulmer under overflaten
Anders Todal Jenssen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, har valgforskning som et av sine spesialområder. Han mener flere faktorer ligger bak Sverigedemokraternas suksess.
Jeg håper politikerne har lært av dette valget at man ikke skal stikke hodet i sanden så snart ting blir ubehagelige.
– Under overflaten har det lenge vært en innvandringskritisk folkeopinion blant svenskene, men det er først nå den gir seg utslag på partipolitisk nivå. Sverigedemokraterna har funnet frem til en mye mer moderat profil som gjør dem langt mer spiselige for potensielle velgere. De etablerte partiene i Sverige har helt fram til nylig klart å unngå at innvandringsspørsmålet blir et rikspolitisk valgtema. En situasjon som nå har endret seg radikalt.
– Hvorfor fikk SD et såpass godt valgresultat?
– Storpartienes (spesielt Socialdemokraterna og Moderaterna) isolasjon og ikke-konfrontasjonslinje, samt flere mediers negative omtale av partiet har også vært utslagsgivende i årets valg og trolig gitt partiet mange sympatistemmer.
Ytterliggående
Leder i Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, er svært bekymret for konsekvensene av valgresultatet og hvordan det kan påvirke både politikk og sameksistensdebatt.
– Her snakker vi om et parti hvor man for bare noen år siden gikk i uniformer og hvor fremtredende ledere og medlemmer av partiet var direkte knyttet til den nynazistiske bevegelsen i landet.
Ifølge henne er partiet fortsatt veldig ytterliggående på mange punkter.
– SDs politikk ligner nå mer på Frp og Dansk Folkeparti. Partiet presenterer et innvandrerregnskap uten inntektene fra innvandrernes skatter og avgifter, ønsker å redusere ikke-vestlig innvandring kraftig og anser islam som en trussel for svensk kultur. Det er ytringer og lovforslag vi gjenkjenner fra debatten her hjemme, og som enn så lenge anses som ekstreme i en svensk kontekst.
Uvitenhet
Christopher Kviborg (25) er en typisk Moderaterna-velger, ung, høyt utdannet og ansatt i privat sektor. Kviborg, som er fra Stockholm og jobber som sportsreporter, er veldig fornøyd med at Moderaterna gjorde et godt valg. Samtidig er han bekymret for at SD fikk så mange stemmer.
Velgernes økte fremmedfrykt og uvitenhet kan ha vært med på å hjelpe SD inn i svensk parlamentarisk liv, ifølge han. Samtidig er han også sterkt kritisk til hvordan mediene og andre politiske aktører han håndtert situasjonen.
– Jeg tror dessverre at Sverigedemokraterna kommer til å sette et sterkt preg på politikken i årene fremover. For Sverige er dette veldig ugunstig. Noe jeg håper politikerne har lært av dette valget, er at man ikke skal stikke hodet i sanden så snart ting blir ubehagelige, men at de faktisk tar opp de vanskelige spørsmålene i dagens Sverige.