Foto: Tove Andersson
- Fest med vismannen - 20.11.2021
- Hjertet i det antirasistiske biblioteket - 03.11.2021
- – En fantastisk gave til byen - 25.10.2021
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har ytret at norske festivaler er ekstremt mannsdominerte, men Notodden bluesfestival er en av festivalene med kvinnefokus.
Med tre kvinnedominerte konserter, “Women who Cook”, “Damer i Blues” og Respect” med Noora Noor ble det både en knall åpning og flott avslutning.
– Vi er nok ikke like anerkjente som menn, men gjett om vi koker, sier Thornetta Davis, en av de tre amerikanske artistene som deltar i ”Women who Cook”.
Dersom det er nødvendig med kvotering, er jeg helt for det.
Respekterte damer
Jeg møtte de tre tøffe damene på Europas Blues Bibliotek på Notodden.
– For meg er dette en måte å støtte kvinner på, sier Janiva Magness.
– I love you, svarer Robin Rogers, mens publikum humrer.
Kvinner må være harde som stål i denne bransjen.
– I don’t take crap from anyone, sier Janiva med et blikk som overbeviser.
Hun ankom Notodden bluesfestivals scene første gang for tre år siden. Da balanserte den da 50 år gamle bestemoren i høyhælte gullsko på en høyttaler mens hun mellom sangene fortalte småhistorier om hvordan det var å være kvinne i bransjen. I fjor mottok hun prisen Blues Entertainer of the Year, utdelt av B.B. King og Bonnie Raitt. Nå er hun ute med «The devil is an angel too» som ligger helt i toppen på listene. Albumet handler om livets mørke og lyse sider, derav tittelen:
– Det viser seg at vi alle har i oss begge deler – både det svarte og det hvite, sier Janiva i forbindelse med utgivelsen. Albumet er tilegnet amerikanske foreninger som arbeider for fosterbarn.
Levd liv
Disse tre kvinnene har følt livet på godt og ondt. Janiva bodde i 12 fosterhjem før hun fylte seksten, Robin sov i parker som 15-åring og ble gatesanger, og Thornetta forteller at musikken har endret henne som kvinne.
– Jeg levde i et helvete med dårlige relasjoner, sier den fargesterke kvinnen og sender mannen sin et kjærlig blikk.
– Jeg vil berøre, sier Robin Rogers, derfor skrev jeg en sang om den første hvite kvinnen som døde i den amerikanske borgerettsbevegelsen. Det var bildet av henne som førte til at Nasjonalgarden ble sendt for å rydde opp.
Sangen hun viser til er ”Color-Blind Angel” som handler om Viola Liuzzo, drept av Ku Klux Klan i 1965.
Før i tiden ble blues og soul ble kalt ”racemusic” og sendt ut til radiostasjonene markert med sølv på hvit bunn om artisten var hvit – og lilla om artisten var svart.
En del av bluesens kvinner ville kanskje sagt at skillet fremdeles eksisterer, mellom kjønnene.
– Det finnes så mange uoppdagede talenter, men alt er basert på utseende og videoer nå, sier Robin.
Da hun vokste opp, fikk hun verken bruke sminke eller smykker.
– Ikke smykker? ler Thornetta og himler med øynene, for dette er damer med både armringer, tatoveringer, ørepynt og kjeder.
Jeg spør ”sjefskokken” Janiva Magness om kvotering av kvinner.
– Notodden er helt eksepsjonell, men dersom det er nødvendig med kvotering, er jeg helt for det, svarer hun. Det er de bookingansvarliges jobb, sier kvinnene, som viser muskler når de må.
Nytt av året er også egen ungdomsscene. Seminaret for ungdom som gjentas hvert år, formelig skriker etter at ungdom med flerkulturell bakgrunn oppdager tilbudet.
Avslutningskonserten, et unikt gratistilbud, bød på en boblende gryte av kvinnelige artister. Noora Noor strålte og tilsatte det hotte krydderet som manglet: funk og soul. Kalaset ble betalt av LO. NBFs bluespris gikk også til en kvinne. Rita Engedalen ble den andre kvinnen som har mottatt hedersbevisningen – siden 1991.
