- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
– Hei, er det du som er fra Utrop? Beklager at jeg er litt sen.
Det er tidlig formiddag og jeg har ventet i nærmere en halvtime utenfor Oslo musikk- og kulturskole. På vei til intervjuet fikk jeg sms fra Vasuky Jayapalan om at hun var forsinket. Men nå er hun endelig her. Vel inne i musikkskolens lokaler på Grønland kvitterer sanglæreren i en bok om at hun er kommet og veksler noen ord på tamilsk med mannen som vasker, før vi forsvinner inn i heisen. Jeg kan høre at hun er andpusten.
– Jeg sovnet ikke før klokka nesten var 06, unnskylder hun seg. – Når været forandrer seg, får jeg pusteproblemer på grunn av astmaen.
Det var stort å få synge foran et norsk publikum på nasjonaldagen.
Vasuky merker årstidene bedre for hvert år som går.
– Været har veldig mye å si når man blir eldre. Jeg merker det på kroppen. Om sommeren må jeg ta sprøyter mot pollenallergi. Når vinteren kommer, kan jeg bli deprimert.
Tamilsk opera
Vi sitter på kontoret i 4. etasje. Det er her Vasuky Jayapalan underviser i indisk og tamilsk sang og musikk. I år har hun mellom 20 og 30 elever. De har bakgrunn fra Norge, India og Sri Lanka. Et piano og noen trommer er stuet inn her og gjør rommet litt trangt. På veggen henger et bilde av en utdanningsgudinne. Hver høst tas bildet ned og gjøres til midtpunkt i en elevkonsert der både gudinnen og foreldre får oppleve hvor langt de håpefulle musikkspirene har nådd.
Vasuky Jayapalan er en aktiv dame som er kjent for å gi alt i det hun driver med. Som initiativtager til den første tamilske operafestivalen her i landet fikk hun mye oppmerksomhet. I vår fikk både barn og voksne i Oslo innblikk i denne kunstformen. Temaet for festivalen var global oppvarming.
– Festivalen gikk veldig bra. Vi nådde målet om å gjøre PR for tamilsk opera, sier hun.
Nå jobber Vasuky for å få operaen inn i skolen og at forestillingen fra festivalen skal få leve videre gjennom barneskolebarn, som får være med på å sette den opp.
Store øyeblikk
En annen stor opplevelse for Vasuky som artist inntraff 17. mai i år da hun sang «Vem kan segla förutan vind» på tamilsk på Nationaltheateret.
– Det var stort å få synge foran et norsk publikum på nasjonaldagen, sier hun.
Når Vasuky synger skalaen slik man gjør det i sørasiatisk musikk, er det ved hjelp av mange flere halvtoner enn hva som er tilfelle i skalaen vi er vant til i Norge. Halvtonene gjør skalaen mer klangfull og vakker.
At musikk har sterk påvirkning, fikk Vasuky oppleve under fremføringen av «Vem kan segla förutan vind» på en tilstelning på Veitvet kulturkafé. Blant tilhørerne befant det seg en gammel dame. Vasuky kunne observere at hårene på armen hennes reiste seg og tårer trillet ned over kinnene. Slikt gjør inntrykk.
– Jeg kommer aldri til å glemme det, sier artisten.
Som profesjonell sanger har hun flere konserter bak seg med multikulturelle musikere.
Mye alene
Med en mann som er frilansforfatter og dikter, og stadig på reisefot rundt om i verden, blir det mye alenetid på Vasuky Jayapalan. Derfor er hun opptatt av å være sosial og aktiv med musikken sin. Med to voksne sønner blir det enda mer tid å bruke på seg selv. Hvert år i desember pakker hun kofferten og setter kurs for India, for å finne inspirasjon og komme bort fra den norske vinteren.
– Mannen min lever sitt liv og jeg mitt. Det hender jeg blir ensom og litt deprimert. Da setter jeg på egen musikk for å støtte meg selv. Jeg får energi av å høre på mine egne sanger.
Den formelle musikkutdannelsen er det ikke noe å si på. Vasuky har hovedfag i musikk fra Sri Lanka og hun har gått musikkhøgskole i India.
Bestemt dame
Hun kom til Norge i 1991 etter at ektemannen hadde fått problemer med regjeringen i hjemlandet, fordi han arbeidet for den norske utviklingsorganisasjonen Norad.
– Jeg var fast bestemt på å bruke mine ressurser i Norge, sier Vasuky, som gikk flere språkkurs for å få et best mulig språk etter at hun kom til landet.
Etter å ha vært hjemme med barna da de var små, forsøkte Vasuky å komme inn på musikkhøgskolen. Det lyktes ikke. Etter å ha funnet en åpning i form av et kurs for minoriteter ved den samme skolen, som hun søkte på, kom hun inn og tok like godt faget administrasjon og ledelse ved siden av. Dermed lærte hun hvordan norske musikkskoler er bygd opp og fungerer. Hun har også praktisk-pedagogisk utdanning fra musikkhøgskolen.
Vasuky beskriver seg selv som en sterk dame. Hun har aldri vært redd for utfordringer, noe hun hevder gjør at hun lærer noe hele tiden. Av og til opplever hun imidlertid at andre tamiler er litt redd for henne.
– Hvis jeg tror på noe og mener det andre gjør er feil, så sier jeg ifra med en gang.
Startet musikkskole
På slutten av 90-tallet startet Vasuky Jayapalan musikkskolen Oslo Fine Arts Academy, hvor hun også hadde med seg etnisk norske musikklærere.
For åtte år siden begynte hun som musikklærer for sørasiatisk musikk på Oslo musikk- og kulturskole. Gjennom årenes løp har hun hatt mellom 70 og 80 elever. Sørasiatisk musikk har nådd ut til mange og medført et mer mangfoldig og rikt musikkliv. Hun trekker spesielt frem professor Kjell Skyllstad ved Universitetet i Oslo som en person som har hjulpet henne mye.
– Livet mitt i Norge har vært brukbart. Jeg er fornøyd. Jeg har gjort mange ting og hatt en enorm mengde oppgaver som også er til fordel for fremtidens mennesker her i landet, sier Vasuky Jayapalan.
Vasuky Jayapalan
Født: 5. november 1965.
Sivil status: Gift. To barn.
Yrke: Musikklærer og sanger.
Postive sider: Sterk dame. Liker utfordringer.
Negativ side: Altfor direkte.
Tre personer jeg hadde invitert på middag:
Velger levende gjester for dem kan jeg påvirke med ideene mine. Da blir det professor Kjell Skyllstad ved Unversitetet i Oslo, Solveig Korum Manga fra Rikskonsertene og Vegar Storsve fra Norges musikkhøgskole.
