Foto: Bi.no
- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
For tre og et halvt år siden kjøpte han seg en lastebil og meldte seg på løyvekurs. Det var mye å sette seg inn i av lovverk fra myndighetene og krav fra oppdragsgivere.
– Jeg kunne ingenting om transportbransjen fra før, men siden jeg allerede hadde førerkort i alle klasser, kunne jeg kjøre lastebil selv, forteller Jalil.
I dag har han til sammen fem lastebiler og driver firmaet AJ Transport. Tidligere har han drevet utesteder, pub og bar.
Egen bedrift gir meg mulighet til å tjene mer enn i en vanlig kontorjobb.
– Jeg leverer alt fra kjølevarer til frukt og grønt, forteller han.
Smeltedigel
En undersøkelse fra Eurostat viser at Norge kommer svært dårlig ut innen forskning, teknologi og innovasjon sammenlignet med andre europeiske land.
Norge ligger under gjennomsnittet i EU innen innovasjonsevne, og bak de nordiske landene Sverige, Danmark, Island og Finland. Når det gjelder entreprenørskap og etablering av nye bedrifter kommer Norge også dårlig ut.
– Det er kultur for entreprenørskap blant innvandrere, sier Rasmus Falck som har mange års erfaring som «entreprenørskaps-misjonær» i NHO. – Innvandrere bringer med en flott gründerkultur, men deres ressurser og pågangsmot bør utnyttes bedre, mener han.
Det er en utfordring er å få til kontakt mellom innvandrere og nordmenn. Det er behov for et sted der folk med ulik bakgrunn kan møtes og omgås. Da vil det bli mulighet for erfaringsutveksling og utvikling av nye ideer, mener Falck.
Egen sjef
– Det å drive for seg selv er en fin måte å tjene penger på og er helt annerledes enn det å være ansatt, sier Jalil.
Han mener at det er mange med innvandrerbakgrunn som starter egen bedrift fordi det er gode muligheter for å tjene penger.
– Jeg vil gjerne forsørge familien min, og egen næringsvirksomhet gir meg mulighet til å tjene mer enn i en vanlig kontorjobb.
Forskning på nettverk
Forskning innen entreprenørskap viser at tilgang og bruk av sosiale nettverk betyr mye i etableringfase, skriver førsteamanuensis Lars Petter Soltved og førstelektor Arnt Farbu ved Høgskolen i Buskerud en en kronikk.
Gjennom sin forskning ved HIB ønsker Soltved og Farbu å finne frem til ny kunnskap om hva det betyr å være vestlig eller ikke-vestlig i etableringsfasen av en bedrift. De mener det ligger en utfordring i å oppfordre innvandrere som etablerer bedrift til økt bruk av formelle nettverk. De håper at innvandrere vil bryte ut av næringer som domineres av folk med samme etniske tilhørighet.
Prøv noe nytt
Transporfirmaeier Amjid Jalil selv savner ikke pub- og restaurantbransjen. Det var lange dager på 13-14 timer, som nesten tok knekken ham.
Transportfirmaeieren forteller at det er lett å få kontakter og bygge nettverk med en gang du er innenfor bransjen.
– Det er veldig få med innvandrerbakgrunn som er i transportfirmabransjen. At innvandrere holder seg til en type bransje, er kanskje fordi de er redd for å prøve noe nytt, sier han.
Jalil oppfordrer innvandrere til å prøve nye retninger innen næringsliv, og ønsker å se flere med sin bakgrunn i bransjen.
Innvandrer-innovasjon beriker Norge
– At innvandrere undergraver velferdsstaten, er en kjent oppfatning i Norge. I mange andre land er de opptatt av hvordan innvandrere kan berike samfunnet spesielt med innovasjon.
Det skriver Rasmus Falck i en blogg for NorwegianBusinessAngelsNetwork.
(NorBAN.no).
Han får støtte av Thomas Hoholm, postdoktor ved institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI).
– Innovasjon handler om å krysse grenser, sier Hoholm.
Han trekker frem Australia, som han mener har bidratt til mye vellykket innovasjon og entreprenørskap fra den multietniske smeltedigelen. Også i Norge er det mange innvandrere som starter eget foretak og det er en tydelig kultur for nyskaping blant mange innvandrere.
– Det som må til for at innvandrere skal lykkes i enda større grad med å bygge vekstkraftige bedrifter, er høyere utdanning og styrking av andre sosiale betingelser, sier Hoholm.
Hoholm nevner det at innvandrere har skapt god variasjon i den norske matkulturen gjennom restaurantbransjen som et tidlig tegn på at innvandrere kan være med å fornye norsk økonomi.
