Taxi når jeg vil

Tøffe krav: styret i Drammen Taxi strammer inn på språkkunnskap og serviceevne etter en lengre tids klagebølge. Sjåfører som ikke viser tegn til bedring kan ende opp med å miste løyvet.
Foto: Travis Modisette
Her om dagen da jeg var forsinket til et jobbintervju og tok en taxi, endte jeg i småprat med en konservativ taxisjåfør. Han var opprinnelig fra Pakistan og hadde bastante meninger om at kvinner egentlig ikke burde jobbe og holde seg hjemme.

Da minnet jeg han om Benazir Bhutto, den første kvinnelige statsminister i Pakistan. Hun er et forbilde for mange, og var en dyktig politiker, karrierekvinne, i tillegg til å være kone og mor

Nylig foreslo Aslak Nore, forfatter av boken “Ekstremistan – frykt og håp i det flerkulturelle Norge” i VG at kvinner bør få egne taxier. Forsøket er prøvd i andre byer og det har fungert greit, ifølge Nore. Hensikten er å unngå at enkelte innvandrerkvinner opplever å bli iakttatt eller spionert på på vegne av en kontrollerende far, bror eller onkel når de tar taxi. Utspillet har fått flere innvandrerkvinner til å reagere og hevde at et slikt tiltak er en fallitterklæring. Blant de som har reagert, er stortingspolitiker Hadia Tajik. Hun mener kvinne-taxier er ensbetydende med å si at ma aksepterer eksistensen av slike kvinnefiendtlige holdninger.

Det er på tide å sette ned foten og kreve sin rett til å ta taxi når på døgnet en vil.

Viktigst av alt er at vi kvinner bidrar til holdningsendring innad i kulturen vi er fra.

Drepende blikk
Mitt råd til mine medsøstre er enkelt: Ta igjen verbalt og vis at du er din egen sjef og at innpåslitne menns meninger eller kvalme oppførsel ikke er akseptabel. Jeg mener det er lov å se rødt når det kommer til saker som dette. Og det er fullt lov å bruke et drepende blikk som vi pakistanske kvinner er lært opp til å gi mannfolk som oppfører seg “uskikkelig”.

Utsatt
Det er ingen hemmelighet at jenter med innvandrerbakgrunn ofte føler ubehag når de tar taxi. Jeg har hørt om flere tilfeller opp igjennom årene. Det er veldig synd at det fortsatt er slik i dag.

Kanskje en slik ordning med kvinnetaxier er en løsning likevel. Da mister taxisjåførene en del av kundene sine. Kanskje får de tenkt over konsekvensen av sin oppførsel. Det som vil være positivt med en slik ordning, er at flere kvinner vil bli «kvotert» inn i et mannsdominert yrke som taxibransjen.

Det er jo sant at det føles tryggere med kvinnelige taxisjåfører. Samtidig vil det være et skritt tilbake i likestillingskampen. Uansett er det ikke kvinner som er det store problemet her, men taxisjåførenes holdninger. Problemet er at taxisjåførene ikke kan oppføre seg. Det er viktig at vi tar forholdsregler, men det er like viktig at vi kvinner støtter hverandre når noen prøver å tråkke på vår frihet.

Etiske retningslinjer
Yrket taxisjåfør trenger muligens klare etiske retningslinjer som legger føringer for akseptabel oppførsel på jobb. Problemet gjelder ikke alle taxisjåfører, men de av dem som er slik, bør konfronteres og slås ned på.

Viktigst av alt er at vi kvinner bidrar til holdningsendring innad i kulturen vi er fra. En må ihvertfall ikke la seg skremme til ikke å ta taxi.

Jeg er kvinne og jeg vil kunne ta en taxi når som helst på døgnet jeg trenger det. Punktum.