Foto: Flickr
Ruter satte opp plakater på t-banen som blant annet kunne fortelle at en måtte slippe frem dem som skulle av t-banen før en gikk på t-banen selv. Det sier sitt når vi ikke engang klarer den enkleste testen for god oppførsel. Der har du utgangspunktet, og veien frem til målet virker umåtelig lang.
En flokk primater
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvordan voksne mennesker oppfører seg på t-banen. Flere ganger har jeg opplevd, og regelrett blitt sjokkert over, voksne mennesker som ter seg som drittunger. Jeg bruker ordet drittunger fordi det beskriver oppførselen så betimelig. Jeg har flere ganger opplevd at t-banen kommer på stasjonen. Stopper. Jeg står ved siden av døren slik at de som skal ut kan komme seg ut før jeg går inn. Så kommer det, menn og kvinner, haster seg forbi meg, nærmest løper inn på vognen, snublende og frenetisk speidende etter en sitteplass. Noen ganger finner de en sitteplass og er ganske så fornøyde. Da sitter de der og ser på oss andre som må stå, og godter seg. Men andre ganger finnes det ingen ledige sitteplasser, og da ser du at alt bare siger ned og kjakene nærmest henger ved knærne. Men det er enda verre når en skal av t-banen, og en flokk med primater skal inn samtidig og dermed sperrer veien slik at ingen kommer inn eller ut. Det kan minne om en flue som stanger mot et vindu igjen og igjen og igjen, og sikkert undrer på hvorfor den ikke kommer noen vei.
Slik kan altså voksne mennesker oppføre seg. Det gjelder trettiåringer så vel som sekstiåringer. Det gjelder menn så vel som kvinner. Det gjelder hvite så vel som svarte. Det er her bare snakk om én gruppe; voksne folk uten oppdragelse og manerer.
Ikke alene i verden
Egentlig er det ikke så vanskelig. De som er inne på t-banen, skal slippes frem først. Det gjelder også på buss, trikk, tog og andre transportmidler. Da kan en ikke stå rett foran døren. Mange later til å tro at mennesker har evner som for eksempel å gå gjennom andre mennesker. Mange later også til å tro at de er de eneste som skal på t-banen, og at det derfor ikke er så farlig om de står rett foran døren. Men når tyve andre tror det samme og stiller seg foran døren, så blir det en såkalt flokk med primater. Stå ved siden av døren når du venter på å komme inn på t-banen. Det koster deg ingenting, og du kan være sikker på at det i hvert fall ikke var du som ødela dagen for han eller hun som gikk av t-banen. Du kan faktisk gjøre dagen god for andre, et smil er som oftest nok. Da jeg sluttet på barneskolen fikk alle i klassen min et kort fra læreren. På mitt kort stod det: «Smil til verden, og verden smiler til deg». Det er faktisk det eneste jeg husker fra barneskolen. Men det er en lærdom i det, kanskje den viktigste.
Det kan hende jeg har vært litt skarp. Det var meningen. Men når en må begynne å oppdra voksne folk til grunnleggende folkeskikk, så kan en ikke vente noe annet. Det er ikke noe rart at ungdommen ikke kan oppføre seg. Det er bare å se på de voksne.
Det kan hende jeg har vært litt skarp. Det var meningen.
