Foto: Flickr
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør en minoritet i Norge. Blant innvandrere finnes det homofile. Det er både likheter og forskjeller mellom det å være innvandrer og det å være homofil. Det har vært mye fokus på forskjellene, men av og til kan likhetene mellom erfaringene til disse to minoritetene være slående.
Likegyldighet
Når man blir kjent med en innvandrer, opplever man noen ganger at vedkommende ikke gjør et stort nummer av det. Innvandreren skal være integrert, oppføre seg mest mulig «norsk», ha verdier som «norske». På arbeidsplasser er det vanlig at arbeidsgiver tenker at alle skal behandles likt, og minoritetsbakgrunn kommer i skyggen i de tilfeller personen er en ressurs på arbeidsplassen. Liknende fenomen kan vi oppleve når homofile står fram på arbeidsplassen. Vedkommende skal ikke gjøre et nummer av at han eller hun er homofil. Dette kan oppleves av enkelte som likegyldighet, i stedet hadde man kanskje ønsket at arbeidsgiveren respondert positivt på at noen står fram.
Taushet
Mange etnisk norske homofile forteller at det ofte er taushet rundt deres legning rundt middagsbordet i familien. Det er greit så lenge man ikke snakker om det. Eller det er greit, men familien synes det er ubehagelig å snakke om det. Noen ganger er det også slik på arbeidsplassen. Innvandrere opplever at det noen ganger er taushet rundt kulturforskjeller, religionsutøvelse og så videre. Bønneteppe og halalmat er noe man ikke snakker høyt om. «Det kan de jo gjøre i det private,» blir det hevdet.
Stereotypier
Både homofile og innvandrere kan noen ganger få bemerkninger, kommentarer eller negativ oppmerksomhet. At begge grupper opplever diskriminering og mobbing, er godt dokumentert.
