- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
De siste ti årene har India vært gjennom store endringer. Den enorme veksten har gitt middelklassen et forsprang og ført til en betydelig prisøkning. For en stor del av Indias mange millioner småbønder har imidlertid veksten vært en forbannelse, mener Amit Shrivastava, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
– Selvmord blant bøndene tidoblet seg fra 2002 til 2006. Småbøndene er taperne i Indias økonomiske suksess, forteller Shrivastava.
Uærlige långivere kjøper opp lisenser til å drive lånevirksomhet og gir småbønder mikrokredittlån med uholdbare betingelser , forklarer Shrivastava. Med en gang bøndene ikke betaler, øker lånet nesten 30-50 prosent.
Selvmord blant bøndene tidoblet seg fra 2002 til 2006.
– Småbøndene går i gjeldsfellen ved å ta opp mikrokredittlån fra upålitelige mennesker som på ulovlig vis har fått tak i statlige tillatelser til å drive utlånsvirksomhet, sier Shrivastava.
Han mener ideen bak mikrofinansierte lån er veldig bra, men at ordningen misbrukes av korrupte mellommenn.
– Jeg mener at staten bør fjerne mellommannen og styre i direkte kontakt med bøndene, som må få mer innflytelse over egen hverdag, sier Shrivastra.
Shrivastra mener at hvis staten ikke griper inn, vil bøndene til slutt gjøre opprør.
Genmanipulerte frø
– Selvmordene økte for alvor da India underskrev WTO-avtalen og dermed åpnet for internasjonal konkurranse, blant annet fra subsidierte varer fra USA og EU, forteller Randi Jakobsen, høgskolelektor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo.
Monsanto, som er ledende på markedet for genmanipulerte frø , drev aggressiv markedsføring i samarbeid med indiske myndigheter for å få bønder til å gå over til selskapets egne patenterte frøsorter, forteller Jakobsen.
Disse frøsortene, som bøndene må kjøpe nye av hvert år fordi de bare gir avlinger én sesong, trenger også andre innsatsvarer som kunstgjødsel og sprøytemidler som Monsanto også produserer. De nye frøsortene krever i tillegg mye mer vann enn de gamle.
– Mange av frøene er ikke gunstige i indisk klima. Når avlingen ikke blir som forventet, havner bøndene i en håpløs gjeldssituasjon. Så mange som 200 000 bønder har tatt sitt eget liv, hevder Jakobsen.
Skjerme sine egne
Hun mener India og mange andre land glemmer å skjerme sitt eget nasjonale marked. Det skjer ifølge henne spesielt når fokuset på industrialisering i byene overskygger utviklingen på landsbygda. Hun mener myndighetene bør satse på god infrastruktur, god skolering av folk på landsbygda og overvåking av virksomheten med mikrokreditt. Bøndene må få sjansen til å selge sine varer på rettferdige vilkår.
Kommersialiseringen innenfor jordbruket fører til tap av det genetiske mangfoldet, i tillegg til at tradisjonell kunnskap om bærekraftig jordbruk og lokal kontroll over eget jordbruk forsvinner, hevder hun.
– India har tradisjonelt hatt tusenvis av ulike rissorter, nå overtar noen titall sorter. Men indiske bønder greide nylig å sette en stopper for forsøket på innføring av genmanipulerte auberginer, noe som viser at folkelig motstand kan påvirke myndighetene, sier Jakobsen.
Genteknologi debatteres heftig internasjonalt, og mange er bekymret over at noen få selskaper har monopol. For mye makt over den nasjonale matsituasjon i private selskapers hender er skummelt, ifølge Jakobsen.
Et statlig avlingsskadefond og et sosial sikkerhetsnett kunne forbedre situasjonen for bøndene svært mye, tror hun.
