Foto: Henrik Kreilisheim
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Sporene etter gårsdagens sentralstyremøte er fremdeles synlig. På møtebordet står tomme brusflasker som ennå ikke har blitt ryddet bort. Her diskuterte sentralstyremedlemmene i Natur og Ungdom organisasjonens miljøpolitiske plattform helt til klokka 02 sist natt. Informasjonssekretær Sam Ahamba slapp å være med til siste slutt, siden han som den eneste ansatte i Natur og Ungdom har småbarn hjemme. Sønnen Ikenna så verdens lys i sommer.
Seriøs fremtoning
Sam har nettopp vært til lunsj. Han er velkledd som alltid. Arbeidsantrekket er blazer, skjorte og pen bukse, noen dager med slips eller full dress, selv om det ikke finnes noen kleskode i Natur og Ungdom.
Sam ønsker å signalisere at afrikanere i Norge kan kle seg bra, og at de ikke bare er sinte og tullete, som han sier. Dessuten er det viktig å gjøre et godt inntrykk og bli tatt seriøst. Det har han lært av pappa, som alltid gikk i skjorte på de tre jobbene han hadde.
Den veltalende, engasjerte og kunnskapsrike unge mannen er nært knyttet til faren, som han bodde alene med etter at foreldrene ble skilt da han var seks år og frem til faren giftet seg på nytt da Sam var tolv. Sam beskriver oppveksten som ganske tøff. Far hadde en del regler som kunne være vanskelige å forstå. Disiplin og seriøsitet var viktig. Dette smittet over på Sam og er kanskje en av grunnene til at han verken drikker eller røyker. Det sistnevnte hater han. På en konferansetime på skolen fikk læreren hans høre at røykende lærere var dårlige forbilder som det var vanskelig for elevene å ha respekt for.
Pappa betyr mye
Sam snakker mye om pappa. Han tror faren synes at Sam ble pappa i litt for ung alder, han vil ha med seg pappa når han om noen år helt sikkert flytter til Afrika og han ønsker seg bil, aller helst en elektrisk familiebil for blant annet å kunne kjøre pappa rundt omkring.
Faren er også en medvirkende årsak til Sam sitt klimaengasjement. Det begynte med at familien i Nigeria meldte om manglende regn og feilslåtte avlinger . At vekstene ikke vokste som de skulle hjemme, som Sam sier, gjorde at han fikk øynene opp for klimaendringer og at de angår alle uavhengig av bosted. Mye prat og lite handling trigget engasjementet. Han kom inn i styret i Global migrants for climate action og i sommer hoppet han av jusstudiene til fordel for en stilling i Natur og Ungdom, som ikke er særlig godt betalt for å si det forsiktig. «Charity begins at home», sier faren. Og det passer på Sam Ahamba som har et CO2-avtrykk langt under gjennomsnittet for en norsk borger. Ikke har han bil og han vegrer seg for å fly.
Bærekraftig kjøtt
Siden han er veganer, spiser ikke Sam kjøtt, egg, meieriprodukter eller andre matvarer av animalsk opprinnelse. Valget om å bli veganer ble tatt da han innså at kjøttindustrien ikke er bærekraftig. Lokalt produsert, økologisk kjøtt er imidlertid bærekraftig og derfor greit å spise.
– I Afrika er det geiter og kyllinger overalt. Man bare slakter og spiser dem. Det er bærekraftig som bare det, sier Sam, som også er leder for organisasjonen African youth in Norway.
Dermed blir han trolig kjøttspiser i fremtiden. For i løpet av ti år er målet å være på plass i Nigeria og jobbe med noe innen landbruk. Han skal først bare jobbe litt mer for Natur og Ungdom, fullføre jusstudiene og tjene masse penger, slik at han har opparbeidet kapital, før han tar med seg familien og drar.
Ikke norsk
For selv om han har bodd hele livet i Norge, føler han seg ikke norsk. Vektere som følger etter ham i butikker, en opplevelse med politiet som ung og sårbar tenåring og en oppvekst i et afrikansk hus med en afrikansk mann, gjør at han ikke føler seg hjemme i Norge. Dessuten er nordmenn ganske så kalde. Det er annerledes andre steder.
– Hjemme i Afrika er det livsglede, utfoldelse og varme, sier Sam.
Da politiet stoppet ham og spurte hvorfor han gikk med solbriller, ble den da innadvendte og redde unggutten ganske så nervøs og begynte å skjelve. Han svarte at han hadde brillene på fordi han hadde sett på sola. Politiet godtok ikke svaret og ba ham ta dem av.
Etterpå følte tenåringen seg krenket og angret på at han ikke hadde svart annerledes. Opplevelsen bidro til at han utviklet et sinne mot politi og myndigheter. Samfunnshatet medførte imidlertid ikke at han havnet på skråplanet for hevne seg. Nei, han murte seg inne med pappas bøker og slukte all kunnskap han kom over. Han ble opptatt av å være smartere enn andre, satte sin ære i å kunne så mange fremmedord som mulig og så ned på andre mennesker. De to sistnevnte tingene har han sluttet med. Venner sier han har en sterk empati med folk. Han er heller ikke anarkist lenger.
Politiske sympatier
Omgivelsene er enige om at Sam Ahambas politiske sympatier ligger på venstresiden, men ikke alle treffer blink når de blir bedt om å gjette parti. En foreslår Miljøpartiet De Grønne, men det er ikke riktig. I valg gir han sin stemme til partiet Rødt.
– Retorisk og politisk er de litt svake i forhold til SV og Venstre, men de har den beste antirasistiske politikken, sier den mørkhudete fyren med den grønne livsstilen.
Navn: Sam Ahamba (24)
Født: Desember 1986
Sivil status: Samboer. Ett barn
Yrke: Informasjonssekretær i Natur og Ungdom
Gode egenskaper: Veltalende, sterke meninger og kjærlighet til alle mennesker.
Dårlige egenskaper: Utålmodig og bedreviter.
Disse ville jeg ha invitert på middag:
Steve Biko (anti-apartheidaktivist og borgerrettighetsforkjemper i Sør-Afrika),
Peter Singer (australsk moralfilosof),
Nnamdi Azikiwe (Nigerias første president) og
Ernesto “Che” Guevara (argentinsk marxist og geriljaleder under den cubanske revolusjonen)
