Foto: Flickr
Jeg husker veldig godt da jeg fikk min første mobiltelefon. Det var på 90-tallet. Jeg var 16 år gammel, og det var Nokia som var populært. I dag leker min fire år gamle fetter med en Iphone. Det er helt andre tider, teknologisk sett. Men jeg tenker at det kanskje har gått litt fort i svingene. Vi har fått mye nytt. Teknologi som har blitt en naturlig del av vår hverdag, men vi vet ikke alltid hvordan vi skal forholde oss til den, eller bruke den.
Gråsoner
Jeg tenker mest på at mobiltelefonbruk er vanskelig. Spesielt når det kommer til offentlige steder. Vi kan begynne med å definere et offentlig sted. I utgangspunktet er alle steder utenfor hjemmet offentlige. Men det finnes gråsoner. For eksempel, hvis jobber på et kontor, og du er helt alene på kontoret, så er det helt greit å ta en privat telefonsamtale, selv om du er på et offentlig sted. Men sitter du på en buss, blir det helt feil å snakke om skilsmissen med en venninne. Og det blir feil å sitte på t-banen og snakke om den kjekke fyren du våknet sammen med etter julebordet. Enkelte ting vil ikke vi andre på banen, bussen eller trikken høre noe om. Derfor er regelen for bruk av mobiltelefon på offentlig sted enkel. Ikke snakk om noe du ikke vil at andre skal vite noe om. Forøvrig kan følgende punkter være greie å merke seg:
Jeg er ikke prippen, jeg vil bare opprettholde skillet mellom hva som er privat og hva som er offentlig.
Hvis du må snakke på et offentlig sted, så snakk lavt og diskré uten å forstyrre eller plage omgivelsene.
Ikke la telefonen ringe uten å ta den. (Dette er spesielt irriterende hvis du har en ringetone som er veldig høy og forstyrrende).
Ikke snakk i telefonen samtidig som du blir ekspedert i en butikk. (Det er veldig frekt, og jeg nektet i min tid som kundebehandler på posten å ekspedere folk hvis de snakket i telefonen samtidig).
Slå av lyden på åpenbare steder som teater, kino, forelesning og så videre. (Dette er så åpenbart at jeg vurderte å ikke ta det med, men det er noen som må ha det inn med teskje).
Ikke sitt og send meldinger mens du er på forelesning, møter eller noe annet. Det synes veldig godt, uansett hvor mye du prøver å skjule det.
Litt for mye informasjon…
Disse punktene er en start. Hvis alle begynner å følge disse få og enkle reglene, vil det bli bedre for alle. Jeg har hørt ting på t-banen som jeg absolutt ikke vil høre. Og jeg har holdt foredrag hvor folk sitter og sender tekstmeldinger. Så jeg håper de leser dette, slik at fra nå av vil ingen snakke om puppestørrelser eller penislengder på offentlige steder. Jeg er ikke prippen, jeg vil bare opprettholde skillet mellom hva som er privat og hva som er offentlig. Privatlivet er truet nok som det er, vi trenger ikke å bidra til å offentliggjøre alt selv.
