Minoritetsbarn feiltestes i skolene

– Etnisk segregering innenfor den offentlige skolen i dag tar form av plassering av minoritetselever i spesialundervisning i stort omfang . Dette er et internasjonalt fenomen som er godt dokumentert. Det mangler imidlertid en erkjennelse av at dette også er et problem i Norge. Det blir ingen forandring av dette før det blir enighet om at dette er et problem, sier Joron Pihl, professor i flerkulturell utdanning ved Høgskolen i Oslo.

Pihl er aktuell med en revidert utgave av boken “Etnisk mangfold i skolen”. Hun forteller at elever som mottar spesialundervisning får opplæring etter redusert læreplan. Foreldrene er ofte ikke bevisst på dette. Skolens ambisjonsnivå for å kvalifisere eleven er dermed redusert. Det kan få negative konsekvenser for elevens fremtid, mener hun.

– De marginaliseres allerede i skolen, sier Pihl.

PP-tjenesten IQ-tester flerspråklige elever og tillegger dem lavt intelligensnivå. Det er grovt diskriminerende.

Sitat undersak:

Foreldre kan bli skremt til ikke å søke hjelp etter at de har hørt om Pihls forskning.

I 2002 var 72 prosent av elevene i Oslo som fikk spesialundervisning utenfor klassen flerspråklige elever. Her er det et sammenfall mellom pedagogisk og etnisk segregering, mener Pihl.

Fremstilles som ”hjelp”
– Om en elev har fagvansker i skolen, takker foreldrene selvsagt ja til at eleven får ekstra hjelp, sier Pihl.

Spørsmålet er imidlertid om barnet er problemet, påpeker Pihl. Forskningen hennes tyder på at der kvaliteten på den vanlige undervisningen er god, er kvaliteten på spesialundervisning lav. Når skolen ikke vet hvordan den skal kvalifisere elever innenfor vanlig undervisning, tas elevene ut til spesialundervisning. Grunnlaget for dette er en sakkyndig vurdering om at eleven har en ”lærevanske” og en anbefaling om spesialundervisning.

Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som er et kommunalt fagorgan, som gjør den sakkyndige vurderingen. PPTs hovedinstrument er intelligenstesting av elever. Pihl mener testene bygger på en utdatert praksis som er videreført fra den gang en skulle skille ut elever til spesialskoler. Hun mener en slik type rangering og sortering ikke hører hjemme i en felles offentlig skole.

Omstridt intellegenstesting
– Intelligenstesting er svært omstridt. IQ-testene er standardisert for bruk på elever med norsk eller nord-amerikansk bakgrunn. De måler bare det de spør om. All kunnskap og kompetanse som ligger utenfor det testen spør om, blir borte, forteller Pihl.

– Når disse testene brukes for å vurdere flerspråklige elevers kompetanse, konkluderer PP-tjenesten ofte med at eleven ”mangler språk”. Eleven kan omtales som ”språkløs,” til tross for at eleven ofte har et fullt utviklet førstespråk, arabisk, somali, urdu og så videre. Slike karakteristikker er selvsagt både feil og krenkende, mener Pihl.

Problemet er ifølge Pihl at testresultatet er avgjørende for en videre anbefaling om at eleven skal følge vanlig undervisning eller ikke.

Foreldre bør kreve innsyn
– I min bok dokumenterer jeg at PP-tjenesten IQ-tester flerspråklige elever og tillegger dem lavt intelligensnivå og lettere psykisk utviklingshemming. Det er grovt diskriminerende, og resultatene er ugyldige. Men denne informasjonen holdes skjult for foreldrene, sier Pihl.

Hun mener foreldre bør kreve fullt innsyn i dokumenter, testresultater og IQ-skår og få reell anledning til å følge opp.

Flerspråklige lærere
Pihl mener at flerspråklige lærere kan bidra til å få ned omfanget av feilplasseringer av minoritetselever i spesialundervisning. Hun mener også at læremidler og læreplaner som inkluderer den flerspråklige befolkningen vil hjelpe. Slik det er i dag lærer barna at det er de som er problemet.

– Minoritetselever som er i ferd med å lære seg norsk får for eksempel undervisning i grupper med norske barn som har språkvansker i form av dysleksi. Å lære norsk som andrespråk og ha dysleksi  er to helt forskjellige ting, som krever helt forskjellig undervisning, sier Pihl.

Barnet blir ofte plassert i spesialundervisning eller andre klasser.

– Elevenes selvforståelse vil selvsagt også bli preget av dette, sier hun.

Generelt ønsker barn og unge å være sammen med de andre i klassen. De fleste misliker å bli tatt ut til segregert undervisning, fortsetter Pihl.

– Jeg foreslår at pedagogisk-psykologisk rådgivning at desentraliseres. Slik rådgivning bør skje på den enkelte skole i en likeverdig dialog med lærere og foreldre. Én instans kan ikke alene vurdere om en elev skal tas ut av vanlig undervisning, hevder hun.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

– Uttalelsen om at PPT driver etnisk segregering gjennom ensidig bruk av IQ-testing på minoritetselever er uriktig. Pihl må se på premissene hun vurderer testene ut ifra, sier Walter Frøyen, leder i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo.

Påstanden om at PPT klassifiserer elever som psykisk utviklingshemmede får Frøyen til å reagere.

– PPT er ikke en medisinsk diagnostiserende instans. Diagnostisering gjør man i helsevesenet, ikke i PPT, sier han.

Han mener Pihl i sin forskning fremstiller spesialundervisning som straff, noe han betegner som svært misvisende.

– Vi hjelper til med at eleven skal lære mer og lære bedre. De aller fleste som får hjelp er elever med store vansker i skolen, som trenger god tilrettelegging for de vanskene de har, sier han.

Testen fornyes
Frøyen forteller at det alltid er rom for å forbedre testene, og at dette gjøres. Testen Pihl viser til er revidert, nasjonalt og internasjonalt to ganger siden hennes undersøkelse. Begge revisjonene var tilgjengelige før andre utgave av hennes bok kom ut, ifølge Frøyen.

– Personene som utfører testene er utdannet på minimum master-nivå og sertifisert til å gjennomføre og tolke resultatene av testene. Det er ikke noe skolen eller lærerne gjør selv, sier Frøyen.

Han mener at det ikke stemmer at kun innvandrerbarn blir plukket ut til spesialundervisning. Og at mange av dem klarer seg ypperlig i skolen.

Kartlegges på morsmål
– Ved behov, og så langt det er mulig, bruker vi tolk og prøver å kartlegge på morsmålet til eleven, sier Frøyen.

Han forteller at de ofte opplever at minoritetsbarn kan ha en språklig barriere, og gjennom testene oppdages det store læringpotensialet elevene svært ofte har.

Frøyen informerer at det er foreldrene selv, sammen med skolen, som kontakter PPT. Det utføres brede tester og samles inn omfattende informasjon om eleven.

– Vi driver ikke med noe hemmelighetskremmeri. Foresatte har full innsynsrett i det vi gjør og er med i prosessen. Det som bekymrer oss er at foreldre kan bli skremt til ikke å søke hjelp etter at de har hørt om Pihls forskning. Det er uten hjelp barna vil få et dårligere undervisningstilbud, hevder Frøyen.