- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kåringen, som for alvor tok til i romjulen, har til nå skaffet seg over 16.000 medlemmer, og cirka 1475 bilder som man kan stemme på, er lagt ut. Formålet “er ikke å være overfladiske, men å vise verden hvor vakre og spennende kombinasjoner det finnes blant oss når vidt ulike kulturer krysser hverandre, til tross for motsetninger”, som det står på siden. Personen med flest stemmer blant medlemmene vil i slutten av hver måned kåres som vinner og få sitt bilde bli lagt ut som profilbilde for gruppesiden.
Mørk og norsk
Det å være norsk kan også bety mørk hud og svart hår.
Leder i Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, sier det trengs økt bevissthet om at det å være norsk også kan bety mørk hud og svart hår.
– Vi ser jo mange slike kåringer hvor innvandrerbakgrunn trekkes frem. Top 10-kåringen og “Årets pakistaner” er to eksempler.
Ifølge henne betyr ikke dette at innvandrerbakgrunn kan sees på som bedre eller dårligere enn noe annet.
– Jeg vil heller se på det som et et uttrykk for at det er behov for å skape et nytt fokus på det å ha en flerkulturell bakgrunn.
Nye globale identiteter
Sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, Rahima Parvin, synes “halvtbarn”-begrepet som brukes i nettkåringen er spennende og nyskapende.
– Å definere seg selv og finne sin plass under solen er en rett jeg mener vi alle har. Nettkåringer med et positivt formål er greit så lenge man ikke utsettes for unødig gruppepress i den ene eller andre retningen, sier norsk-bangladeshiske Parvin.
Facebook og andre sosiale nettverk mener hun er gode eksempler på “global landsby”-tankegangen som preger kulturen blant ungdommen og unge voksne, både i Norge og internasjonalt.
– Utviklingen av globale, flerkulturelle og transkulturelle nettverk er forlengst i gang til tross for eksisterende statlige grenser, kulturforskjeller og grensepolitikk. Og igjen endrer dette etablerte oppfatninger, vaner og normer, sier hun.