Nye vinnere hver måned

Kårer Norges vakreste blandingsbarn

Siden til Facebookgruppen "Norges vakreste halvtbarn" prydes foreløpig av den svensk-marokkanske bloggkjendisen Kenza Zouiten. I slutten av januar vil en av de heldige deltagerne i kåringen utropes til vinner og bli profilbilde.
Foto: Fotofaksimile
Facebook-gruppen "Norges vakreste halvtbarn" kårer den peneste gutten eller jenta med blandingsbakgrunn . Leder i Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, stiller seg positiv til nettkåringen .

Kåringen, som for alvor tok til i romjulen, har til nå skaffet seg over 16.000 medlemmer, og cirka 1475 bilder som man kan stemme på, er lagt ut. Formålet “er ikke å være overfladiske, men å vise verden hvor vakre og spennende kombinasjoner det finnes blant oss når vidt ulike kulturer krysser hverandre, til tross for motsetninger”, som det står på siden. Personen med flest stemmer blant medlemmene vil i slutten av hver måned kåres som vinner og få sitt bilde bli lagt ut som profilbilde for gruppesiden.

 
Gjør det for skøy
Jonas Giæver Adnan (18), som er halvt norsk og halvt marokkansk sier han ble “foreslått” av sin nevø via det sosiale nettverket.
 
– Jeg syntes det var morsomt at noen tenkte over at jeg er “halvtbarn”. Her er det viktig å huske at vi alle er nordmenn, men at vi også har bakgrunn fra andre nasjoner.
 
Hva synes du om måten kåringen profilerer seg på?
 
– Til å begynne med var det bra, selv om jeg nå synes det nå har tatt litt overhånd med folk som sender inn tullebilder. For meg, og sikkert flere andre, er det moro å bla gjennom bildene på Facebook og se andre “halvtbarn”. Initativet er flott fordi det vekker interesse og gir et innblikk i at folk er unike og forskjellige.

Giæver Adnan mener folk skal være stolte av sin bakgrunn uansett.
 
– Gruppen gir flerkulturelle muligheten til å kunne stå frem og være stolte av den de er. Igjen kan dette gi seg utslag i økt selvtillit. Som norsk-marokkaner og “halvtbarn” sitter jeg ihvertfall med et positivt inntrykk av gruppen, fastslår han.

Mørk og norsk

God blanding: Norsk-marokkanske Jonas Giæver Adnan er en av de 1380 som konkurrerer om tittelen.
Foto : facebook.com

Det å være norsk kan også bety mørk hud og svart hår.

Leder i Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, sier det trengs økt bevissthet om at det å være norsk også kan bety mørk hud og svart hår.

– Vi ser jo mange slike kåringer hvor innvandrerbakgrunn trekkes frem. Top 10-kåringen og “Årets pakistaner” er to eksempler.

Ifølge henne betyr ikke dette at innvandrerbakgrunn kan sees på som bedre eller dårligere enn noe annet.

– Jeg vil heller se på det som et et uttrykk for at det er behov for å skape et nytt fokus på det å ha en flerkulturell bakgrunn.

Nye globale identiteter
Sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, Rahima Parvin, synes “halvtbarn”-begrepet som brukes i nettkåringen er spennende og nyskapende.

– Å definere seg selv og finne sin plass under solen er en rett jeg mener vi alle har. Nettkåringer med et positivt formål er greit så lenge man ikke utsettes for unødig gruppepress i den ene eller andre retningen, sier norsk-bangladeshiske Parvin.

Facebook og andre sosiale nettverk mener hun er gode eksempler på “global landsby”-tankegangen som preger kulturen blant ungdommen og unge voksne, både i Norge og internasjonalt.

– Utviklingen av globale, flerkulturelle og transkulturelle nettverk er forlengst i gang til tross for eksisterende statlige grenser, kulturforskjeller og grensepolitikk. Og igjen endrer dette etablerte oppfatninger, vaner og normer, sier hun.