Få ikke-vestlige i Troms-politikken

I fylker som Oslo Og Buskerud er det mange flere innvandrere i lokalpolitikken enn i Troms
– Det er vanskelig for ikke-vestlige innvandrere i Troms fylke å komme inn i politikken, sier politiker Paul Dahlø (Ap). Han vil gjerne at flere innvandrere skal jobbe med politikk.

6,3 prosent av befolkningen i Troms fylke er innvandrere eller barn av innvandrere. Likevel deltar de mye mindre i politikken. Troms fylkesting har ingen ikke-vestlige innvandrere som representanter. Troms SV har én ikke-vestlig innvandrer i fylkeslaget. Hun heter Soheila Pourabedin. I Tromsø sitter Maria Evon Sriharan i kommunestyret for partiet Rødt.

Paul Dahlø liker ikke situasjonen. Han er representant på fylkestinget for Troms Arbeiderparti.

– Jeg vil ha flere innvandrere i kommunestyrene. Alle har rett til representasjon i vårt demokrati, sier han.

Paul Dahlø (Ap) synes det er et demokratisk problem at så få ikke-vestlige minoriteter er politisk aktive i Troms-politikken.
Foto : Privat

Jeg må innrømme og at vi ikke har gjort nok.

Handler om bakgrunn og språk
Hvorfor er det så få ikke-vestlige innvandrere i politikken i Troms fylke?

– En forklaring er at Nord-Norge har flere innvandrere fra Europa og Nord-Amerika. En annen forklaring er at ikke-vestlige er mindre samfunnsengasjerte. Det kan ha å gjøre med språk. Det er viktig å kunne argumentere og debattere i politikken. Da må du kunne snakke veldig godt norsk. Jeg har selv sett at det er vanskeligere for innvandrere å forklare hva de mener fordi de ikke kan nok norsk.

Dahle mener at hans eget parti kan gjøre mer for å få innvandrere med i politikken.

– Jeg må innrømme og at vi ikke har gjort nok, sier han.

Vanskelig politikk
Bijan Garakhani er politiker i Buskerud. Han er styremedlem i Buskerud Arbeiderparti. I Buskerud fylke er det mange ikke-vestlige i politikken. Sønnen hans, Masud Garakhani, er til og med ordførerkandidat i Drammen til høstens kommunevalg.

Norsk-iraneren tror mange innvandrere ikke liker politikk fordi de husker at politikken i hjemlandet er veldig udemokratisk.

– Mange har blitt utsatt for tortur og fengsel fordi de jobbet med politikk i hjemlandet.

Men Garakhani tror det finnes mange innvandrere som kan bli interessert i norsk politikk.

– Partiene må bruke god gammeldags verving. De må ta kontakt med innvandrerforeningene og snakke med folk. De må finne folk med samfunnsansvar, talent og evne til å bidra til det norske samfunnet.

Er politikk noe å anbefale for innvandrere?

– Hvis man har lyst til å være med på å bestemme om framtiden, så ja, absolutt.