Foto: Scanstockphoto
Nytt år som da gir nye muligheter. Ja, særlig. Egentlig er det vel det samme gamle, og slik kommer det til å fortsette i år også, som alle foregående år. At vi plutselig er i 2011 i stedet for 2010, forandrer ikke all verden. Ja, med mindre du starter forandringen inni deg.
Selvsentrert
Nyttårsforsetter er en artig sport jeg aldri har skjønt meg helt på. Vel, jeg har forstått at man setter seg noen urealistiske mål som ikke oppnås og derfor blir grunn til skuffelse noen måneder senere. Grunnen til at det så ofte mislykkes, har jeg inntrykk av, er at man ikke går inn i prosjektet eller oppdraget med fulle og hele hjertet. Dessuten har jeg funnet ut at nyttårsforsetter er ekstremt egosentriske. Det handler alltid om oss selv. Vi skal bli tynnere, vi skal spise sunnere, vi skal slutte å røyke, vi skal bli mer sosiale, vi skal lykkes med både ditten og datten. Veldig fokusert på oss selv. For å unngå skuffelsen kan man også sette noen fullt ut realistiske nyttårsforsetter. Jeg hadde to for noen år siden. Det var at jeg ikke skulle slutte å røyke, men jeg skulle spise mer frukt. Det var en umiddelbar suksess.
Hjelpe andre
Vi bør fokusere nyttårsforsettene, hvis vi først skal ha dem, utover. Altså fokusere på dem rundt oss. Jeg har tenkt at i år skal jeg bli snillere. Det er mange måter man kan være snill på. Jeg tar det for gitt at man er snill mot familie og venner, så dem holder vi utenfor nå. Det vi skal fokusere på er å være snill mot ukjente mennesker, dem vi ikke kjenner. Da har man tradisjonelle hjelpsomheter som å hjelpe en gammel mann eller dame over veien. Men det er andre ting man også kan gjøre. Vinterstid kan du tilby en eldre herre eller dame å bære varene hjem. Du kan spørre en nabo om han eller hun trenger hjelp. Hvis du ser en turist som ser forvirret ut, kan du gå bort og spørre om han eller hun trenger hjelp. Hvis noen mister noe på bakken, kan du plukke det opp for vedkommende. Du kan holde døren oppe for folk. Du kan si hei og smile.
Nyttårsforsetter er ekstremt egosentriske.
Elektronisk assistanse
Det er mye man kan gjøre, og som man bør gjøre. For eksempel var det en gammel dame som skulle besøke noen. Hun hadde adressen, men visste ikke helt hvor det var. Jeg sto utenfor t-banestasjonen og røykte og så at hun spurte noen om hjelp, men vedkommende visste ikke hvor den eldre damens mål lå, og kunne derfor ikke hjelpe. Jeg tok opp iphonen og gikk bort til damen. Spurte om jeg kunne hjelpe henne med noe. Hun fortalte adressen hun skulle til. Jeg tastet det inn og fikk det opp på kartet. Det var ikke så langt unna, og jeg hadde tid, så jeg tilbød meg å følge henne dit. Vel framme takket hun og var veldig glad for hjelpen. Og jeg var glad over å kunne være til hjelp. Det er mye en iphone kan brukes til, også til å hjelpe andre.
Alt jeg har nevnt her er bare eksempler. Du må finne ut hvordan du kan hjelpe dine medmennesker, og sette i gang. Det trenger ikke å være store saker. Et lite smil kan være til stor hjelp.
