Lite hjelp til torturerte nyankomne

Lite ressurser

Overlege Birgit Lie har 15 års erfaring med flyktningarbeid. Utrop snakket med henne i forbindelse med et fagseminar i Tromsø om tortur og nyankomne .

– Vi har drøftet ulike tiltak for nyankomne, særlig papirløse og sterkt traumatiserte flyktninger. Blant annet har vi snakket om å ha forsterkede avdelinger på mottakene.

– Kan du beskrive ressurssituasjonen slik den er i dag?

– Alle vi som jobber på feltet, er enige i at dette er en utfordring. Gruppen traumatiserte og torturerte er nedprioritert i norsk helsevesen. Her går det på lite midler og kompetansemangel, forklarer hun.

Hamsa Mohamed fra Oslo SV erkjenner problemstillingen, særlig når det gjelder de som kommer fra krigsrammede områder og ikke klarer å fungere i det norske samfunnet grunnet alvorlige traumer. Han mener det har vært for lite fokus på psykisk helse, traumer og tortur i flyktningdebatten.

– Offentligheten har vært for opptatt på nyankomne som “økonomiske flyktninger”, og det har vært lite snakk om de fysiske og psykiske traumene folk opplever i en fluktsituasjon. Jeg synes det er synd, og det er viktig at vi tar dette opp slik at flyktningdebatten ikke blir så ensidig som den er i dag, sier Hamza.

38-år gamle “Malaravan” og hans kone “Vatsena” (33) er begge krigsflyktninger fra Sri Lanka. Begge kom til Norge i 2008 etter en strabasiøs og lang flukt fra Vanni, en av landsdelene som led verst under borgerkrigen. Hverken “Malaravan” eller hans kone ønsker å bruke sine virkelige fornavn eller bli fotografert forfra fordi de frykter at gjenværende slektninger på Sri Lanka skal utsettes for represalier.

– Jeg ble arrestert, holdt fanget av srilankiske paramilitære på ukjent sted og banket opp hver dag. Ennå den dag i dag har jeg indre blødninger på grunn av behandlingen jeg ble utsatt for.

Ifølge en sykehusrapport som paret tok med seg og viste frem under intervjuet sliter han, kona Vatsena og parets to barn med konsentrasjonsvansker, søvnmangel og sterke depresjoner. Familien har også fått avslag to ganger på sin asylsøknad og kan risikere hjemsendelse til Sri Lanka.

– Vi har ingen fremtid der. Og derfor er det for oss en enda større belastning å komme til Norge og faktisk innse at vi ikke føler oss trygge her og kan bli sendt tilbake når som helst. For min familie og meg er det helt nedbrytende, sier “Malaravan”.

– Har du møtt forståelse for din situasjon?

– Fra det offentlige har det vært enten lite eller utilstrekkelig. Selv ikke advokaten vår ser ut til å skjønne alt det vår familie har vært igjennom, både under flukten fra Sri Lanka og usikkerheten vi opplever nå i Norge. Hadde det ikke vært for privatpersoners innsats så hadde vi ikke klart oss, sier han.