Foto: Flickr
Norsk-irakiske Walid al-Kubaisi er etter hvert blitt en kjent samfunnskritiker i Norge. Fra sitt kafébord på Tøyen har han levert analyser av alt fra innvandringspolitikk og rasisme til islam og islamforskning. Nå har han reist rundt i Midtøsten på jakt etter å finne ut hva som er muslimenes skjulte agenda i Europa. Siden han i all hovedsak retter fokuset mot organisasjonen Det muslimske brorskapet befinner han seg for det meste i Egypt og snakker med intellektuelle der. Resultatet ble filmen “Frihet, likhet og Det muslimske brorskap”.
Fokus på fakta
Al-Kubaisi har fått kritikk for å være for unyansert, for paranoid når det kommer til spørsmålet om islamister kommer til å ta over Europa, rett og slett for uvitenskapelig. Nå er det ikke slik at jeg forventer av en dokumentar at den skal være vitenskapelig, det hadde nok blitt en lang og kjedelig film. Men det burde ha vært større fokus på faktaene. Hva har egentlig skjedd? Al-Kubaisis dokumentar, som kanskje heller burde kalles en kommentarfilm, gir ingenting annet enn løse påstander om hva som er Det muslimske brorskapet sitt mål, og hva enkelte liberale muslimer i arabiske land mener om det.
Dokumentasjonen presenteres i form av klassebilder fra et universitet fra forskjellige tiår hvor da flere og flere kvinner etter hvert er kledd i hijab. Fra ingen på 1960-tallet til nesten alle på 2000-tallet. Dette presenteres som beviset på at Det muslimske brorskapet så langt har lykkes i å islamisere muslimene. Det er en veldig effektiv måte å formidle budskapet på, og det kunne ha fungert bedre hvis bildene hadde stått sammen med andre beviser, men når det blir stående alene og for seg selv begynner jeg å lure på om Kubaisi egentlig har noe å vise til i det hele tatt.
Lite informasjon
Dramaturgisk åpnet filmen veldig sterkt, men ble etter hvert skuffende dårlig. Og avslutningen kom så brått at jeg ble sittende og tenke ”Hæ? Var det ikke mer?” I tillegg kunne al-Kubaisi tjent sitt eget budskap noe hvis han for eksempel hadde fortalt seerne noe mer om dem han snakket med. De aller fleste i Norge vet ikke hva Det muslimske brorskapet er og står for. Og heller ikke hvem disse menneskene som al-Kubaisi snakket med er. Jeg ville likt å vite noe mer enn hva de heter og hvilket parti de tilhører (noe som ikke sier meg noen verdens ting fordi jeg ikke aner hva for eksempel egyptiske sosialister står for).
Slik det fremstilles så virker det som om han er den eneste europeiske muslimen som tror på frihet, likhet og brorskap.
Al-Kubaisis hovedbudskap er at islamister har som mål å ta over Europa gjennom de demokratiske kanalene i Europa. Og han påstår at det finnes folk i europeiske land som jobber for dette målet. Men han snakker ikke med noen av dem. Han kunne med fordel ha tatt en prat med dem. Og i og med at han vet de finnes, så hadde det sikkert ikke vært så vanskelig å finne dem heller.
Mister troverdighet
Alt i alt er det en film om hva al-Kubaisi mener om temaet, og jeg følger ham i noe av det, men måten han presenterer det på undergraver al-Kubaisi sin egen troverdighet . Han tar opp et viktig tema, og det er noe som må tas på alvor. Men filmskaperen kunne ha trukket fram de liberale muslimske stemmene i Norge, for de finnes. Slik det fremstilles så virker det som om han er den eneste europeiske muslimen som tror på frihet, likhet og brorskap. Jeg må skuffe ham med å si at det er han ikke.
