Foto: Wikimedia Commons
- Lag jalebi - 15.08.2015
- Lag meksikansk suppe med nachos - 21.05.2015
- Tragiske tradisjoner - 06.10.2014
Bollywood-filmer blir sett av alle samfunnsklasser i India. Folk i de lavere samfunnsklassene får dermed ofte et bilde av en “drømmeverden”, som Bollywood lager i sine filmer. Alt er et bilde av perfeksjonisme – omgivelsene, skuespillerne, klærne. De fleste av rollene som blir spilt er velstående mennesker som ting bare faller på plass for uansett utgangspunkt. Det er sjelden en Bollywood-film ikke har en lykkelig slutt hvor ikke alt ordner seg for hovedpersonene.
– Dette ser man spesielt i kjærlighetsfilmer, hvor gutten og jenta møtes og fem minutter etterpå er de hodestups forelsket i hverandre. Jeg tror at for mennesker som har en vanskelig hverdag i India, er dette en måte på å flykte fra virkeligheten de lever i. Dette tror jeg også påvirker ungdom til å tro at livet er sånn, forteller 26 år gamle Maya. Maya er etnisk norsk som driver en blogg om India med bred interesse for landet.
Mange tusen mennesker flytter til Mumbai og drømmer om den tilværelsen de har sett på film. Når de kommer til gigantbyen, slår hverdagen imot dem. Ting er ikke like glamorøst og lett som filmene hadde fått dem til å tro.
Det er forbløffende hvor ofte filmene klarer å balansere mellom tradisjon og modernitet, og finne ”akseptable” løsninger på kulturelle dilemmaer.
– Mange blir overrasket når de forstår at ting faktisk ikke er som på film, sier Maya.
Bygge identitet
For de aller fleste etnisk norske ungdommer vil påvirkning fra Bollywood-filmer være liten. Det kan ha en underholdningsverdi, men det er lite å identifisere seg med. Hos ungdom med innvandrerbakgrunn kan det forekomme en viss påvirkning når det gjelder verdier, men også stil, musikk og estetikk generelt.
Det mener Jørg Arne Jørgensen, religionshistoriker med India som spesialfelt og interesse for Bollywood-film.
– Bollywood tar opp temaer som er mer relevante for ungdom med flerkulturell bakgrunn. Det er også i de senere årene laget flere filmer som tar opp tematikk omkring sørasiater i vestlige land, forteller Jørgensen.
Jørgensen er overbevist om at storsuksessen Dilwale Dulhania Le Jayenge (1995) er blant de første som gjorde dette. Å se og interessere seg for Bollywood kan være en måte å bygge identitet på, noe som skiller en fra storsamfunnet, noe som forener de ”innvidde”, mener han.
Forståelse for virkelighet
De fleste Bollywood-filmer er melodramaer med til tider urealistisk handling. Det er i tillegg jevnlige innslag med storslåtte ”larger than life”-dansescener som sjelden er en del av historien. Bollywood har gjennom sin lange historie perfeksjonert denne stilen.
– Dette er sjangertrekk som jeg er overbevist om at publikum gjennomskuer. Folk skjønner at virkeligheten ikke er slik som på film, sier Jørgensen.
Gjenkjennelig tematikk
Det er en særegen estetikk i filmene, med klær, stil, dans og musikk som appellerer i en helt annen grad enn Hollywood-filmer og norske filmer.
– Dessuten synes nok spesielt sørasiater, men også andre innvandrere i Norge, at det er forfriskende med et alternativ der det ikke alltid er hvite i hovedrollene, forteller Jørgensen.
Varianter av konflikter mellom tradisjonelle og vestlige verdier, for eksempel arrangerte ekteskap kontra kjærlighetsekteskap, er gjengangere i Bollywood-filmer, og dette oppleves nok som aktuelt for mange med innvandrerbakgrunn.
– Det er forbløffende hvor ofte filmene klarer å balansere mellom tradisjon og modernitet, og finne ”akseptable” løsninger på slike dilemmaer, synes Jørgensen.
Forretningsmann og Bollywood-distributør Shahzad Ghufoor mener at ungdom i Norge ikke blir negativt påvirket av filmene.
– De fleste vet godt hva som er virkelighet og ikke. Jeg tror vi alle savner våre tradisjonelle ”desi-ting” her i utlandet, og via film så kan vi se litt inn i en verden som minner oss om vår tilhørighet. Alle mennesker drømmer om kjærlighet, penger og rikdom. Film har alltid tillatt oss å drømme oss litt bort, sier Ghufoor.
Verdier
Om man arver verdier fra foreldrenes kultur eller skaper dem selv, er et stort spørsmål, påpeker religionshistoriker Jørg Arne Jørgensen. Når det gjelder Bollywood, kan filmene fremme en del nye verdier, men det er sjelden Bollywood som skaper dem. Bollywood har hatt en viss tendens til å fremme en del progressive verdier, som likestilling, og tatt opp mange brennbare temaer, spesielt i de nyere filmene, mener Jørgensen.
– Bollywood fungerer mer som et slags barometer som tar opp trender som er i emning enn som en pådriver. Jeg tenker for eksempel på harmonisering mellom hinduer og muslimer, og mellom India og Pakistan, som har vært en trend i noen år nå. Main Hoon Na (2004), Veer-Zara (2006) og My Name is Khan (2010) er eksempler på filmer som tar opp dette alvorlige spørsmålet, sier Jørgensen.
