Forestill deg følgende scenario:Du har fem barn. Mannen din er borte vekk. Du bor i et land der et annet land demonstrativt utviser militærmakt, og på “din” side står opprørsgrupper som, uten å nøle, tar flere hundre mennesker som gisler i et teater, og dreper skolebarn for deres “sak”. Dette er Tsjetsjenia.
Latest posts by Elizete Fonseca Lima (see all)
- Venner hjelper ungdom i fattige land - 10.05.2011
- Skole for nye innvandrere - 22.03.2011
- Islamiseringens motedronning - 14.03.2011
Så kommer du til et land der ting virker allright. Trygd og nok arbeid. Helsa trenger du ikke å uroe deg for, fordi man kun betaler en egenandel etter en konsultasjon hos legen. Barna er på skole eller barnehage. De er trygge når du er på jobb. Etter en stund får du en permanent oppholdstillatelse. Nå er du ikke bare ønsket velkommen av nærmiljøet, men landets regjering forteller deg at du kan bli! Hvis du tror på en gud, så er dette rette tidspunkt å takke Ham på. Fordi nå er du i Norge.
Men det sies at Gud har en grusom sans for humor. Kan du nå forestille deg dette: *POFF* Mannen din står plutselig foran deg. *POFF* Oppholdstillatelsen trekkes tilbake. *POFF* Du blir kastet ut av landet. Og du vet at om bare noen få timer så er du snart tilbake der du startet. Dette er norsk asylpolitikk. Et område med kontroverser, familiesplid, tårer og bitterhet.
Imens har en 25-åring fra Oslo som har en ganske lik historie, blitt kastet ut av landet dagen før. Vakker, ung og karismatisk. Media har gjort det den kan for å fremme hennes sak. Men hva med deg? Du er glemt og gjemt bort i systemet. Og nå har du så vidt klart å stjele til deg en halv side på en lokal nettavis. Du heter Eset, og du og barna dine blir nå skjødesløst kastet ut av det landet som lovte å gi deg en sjanse.
Da jeg først leste overskriften “Eset på vei ut av landet” tenkte jeg: Eset hvem? Jeg visste helt ærlig ikke hvem dama var. For å komme til hennes historie, måtte jeg gjennom tolv Maria Amelie-saker, ti asylpolitikk-saker, og kanskje tretti andre artikler som tar for seg både store og små hendelser.
Så hva gjorde Eset galt? Og hva gjorde Amelie rett? Ikke vet jeg. Amelie-saken er pikant. Mange sier at vi trengte denne saken for å framheve strengheten i norsk asylpolitikk, men må hun være den eneste representanten for norsk asylpolitikk? Esets livshistorie burde, etter min mening, også være representativ og få omtale i pressen. Den burde også inspirere til fakkeltog, men hun er ikke av interesse. Er det fordi hun ikke har skrevet en bok om saken? Fordi hun ikke ble tildelt tittelen “Årets nordmann”? Der ligger det nemlig en stor forskjell. Hun var faktisk en nordmann. Inntil mannen hennes brått dukket opp etter flere års forsvinning. En vesentlig grunn til at hun i det hele tatt fikk oppholdstillatelse var fordi hun var eneforsørger. Og grunnen til at oppholdstillatelsen nå er trukket tilbake er at eksmannen er kommet til Norge. Det stemmer; eksmann. For ifølge en lokal støttespiller for familien er Eset og ektemannen skilt, og han bor ikke på det asylmottaket der hun og barna holder til mens de venter på utsendelse.
Stoltenberg har selv sagt at regjeringens asylpolitikk bygger på at alle skal få en individuell vurdering. Jeg spør deg, statsminister: Hvilke vurderinger ble gjort for å trekke tilbake Esets oppholdstillatelse?