Flere språk ga iver i norsktimen

– Vi ble gledelig overrasket over iveren, engasjementet og hvor nysgjerrige elevene var på morsmålet til medelevene, sier Mette Nergård, førstelektor i norsk ved Høgskolen i Oslo.

 

Sammen med kollega og førstelektor Vibeke Bjarnø har hun forsket på hvordan elevenes morsmål kan bli en ressurs i språk- og skriveopplæringen, og hvilken effekt det kan ha på læringsmiljøet i klassen.

For å finne ut mer om forholdet mellom morsmål og språkopplæring, underviste og observerte de i en sjetteklasse i Grorudalen hvor elevene snakket ni forskjellige språk: dari, pashto, kurdisk, thai, vietnamesisk, ghanesisk, urdu og norsk. De hadde fem undervisningsdager med klassen.

– Gjennom grammatikkundervisning og dataspill i grammatikk skulle eleven ende opp med å skrive en faktatekst om morsmålet sitt. Alle elevene leverte seriøse og verdifulle bidrag, forteller Mette Nergård.

Det er flott klasse, sier Nergård og Bjarnø med ettertrykk.

Målet for studien var å bruke dataspill og grammatikk for å undersøke i hvilken grad var elevene i stand til å ta i bruk grammatikken de allerede kunne når de skulle beskrive sine egne språk. 

– Gevinsten var alt det positive som flerspråkligheten utløste: stolthet, frimodighet, og at elevene med iver og glede fortalte om egne språk, om bakgrunn, og at de viste en slik interesse for å lære om hverandres språk, og om språk generelt, sier Nergård

Nergård tror at iveren først og fremst kom av at alle fikk en følelse av at språk er et uendelig kunnskapsfelt der alle kan en flik om språk.

– Elevene opplevde kanskje at de hadde mye mer å lære om språk, at ingen var utlært, og dette på en måte var befriende, sier, Nergård.

– I vår undervisning gikk vi ut fra at det var en stor fordel å kunne flere språk, og ikke en svakhet eller en hindring for norskopplæring slik det kan ha blitt oppfattet før, forteller Bjarnø, som selv har vokst opp på flerkulturelle Stovner.

Både Nergård og Bjarnø tror at mange lærere kan være engstelige for å la elevene bruke en kompetanse de selv ikke innehar, dermed blir ikke kunnskaper i morsmålet eller flerspråklighet anerkjent eller synlig i undervisningen. 

Både Nergård og Bjarnø forteller at de ønsker å integrere erfaringene fra prosjektet i de nye grunnskolelærerutdanningene.

– Det skal så lite til for å utnytte elevenes flerspråklige bakgrunn. Vi brukte dataspill og grammatikk som inngang til skriving av fagtekst. Andre kan komme langt med å bruke for eksempel interaktive tavler og Google Earth hvor elevene kan komme fram og vise for resten av klassen hvor deres familier har sitt opphav, sier Bjarnø.

Lærerne er avhengige av en vedvarende interesse for å lære noe nytt, mener Nergård.

– I dag er det er en holdning blant mange norske lærere at de skal være «fargeblinde», det skal ikke bety noe hvor elevene kommer fra. Det er godt ment, men fullstendig feil. Da blir elevenes bakgrunn usynlig, og ikke en ressurs, sier Nergård.

– Det er ikke farlig for en lærer å arbeide med språk hun ikke kan selv så lenge hun har basiskunnskaper i grammatikk og kan snakke om språk. Noen har denne tryggheten, for eksempel læreren og elevene i klassen vår i Groruddalen, sier hun.