- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Midt i julestria kunne vi lese om Alvdal. Ikke en dal hvor alver bor, men en bygd i Hedmark hvor en mor og hennes to samboere står tiltalt for seksuelle overgrep mot sine og andres barn. Saken som går for retten i skrivende stund, er av grov karakter. Det er flere sider ved denne saken som er spesiell. Det er en kvinne som står tiltalt, og det er barnas egen mor. Og enda mer overraskende er det at også en nabo par var involvert i overgrepet og er tiltalt. Ikke nok med det, også barnas biologiske far og barnevernsleder kjente til eksistensen av en overgrepsvideo som dokumenterte overgrep. Jeg og mange andre som leser denne saken tenker: Hvordan kan så mange mennesker kjenne til omsorgssvikt og ikke gjøre noe med det? Hvorfor ble dette i det stille ignorert og på den måten gitt stille aksept?
Unntak
Det frister å tegne et bilde av moren som et monster. Og dermed også gjøre dette til et enkelttilfelle. Et unntak som vi bare kan legge bak oss. Men det er nok ikke et enkelttilfelle. Rusmisbruk, seksuelle overgrep og vold mot barn er utbredt, og de sakene vi hører om i mediene er toppen av isfjellet. Hvis problemet er så utbredt, hva er det ved den norske kulturen som fører til slik omsorgssvikt? Nettopp dette er det ingen som diskuterer.
Kultur
Det har vært langt flere og intense debatter om tvangsekteskap det siste tiåret enn om overgrep som barn blir utsatt for. I januar kom en sak opp for retten hvor en hel familie er tiltalt for ha tvangsgiftet en 13-åring som i dag er 17 år. Saken er også av alvorlig karakter. 13-åringen ble giftet bort til en eldre fetter som voldtok og brukte vold mot henne, og med jentas og hans egen families velsignelse. Og vi blir fristet til å tenke: Hva er det med den arabiske kulturen eller innvandrerkulturen som fører til tvangsekteskap? Vi har jo hørt i mediene at tvangsekteskap er et kulturelt og religiøst problem. Ikke et unntak som vi bare kan legge bak oss, ikke et enkelttilfelle, ikke et samfunnsproblem, men et innvandrerproblem.
Dypt alvor
Begge ovennevnte saker reflekterer et samfunnsproblem vi står ovenfor. Alvoret og omfanget i begge saker er stort, derfor har de havnet i retten. Men at vi har kriminelle handlinger som begås av voksne mennesker i fellesskap er et faktum og må ikke feies under teppet.
