En samfunnsdebattant og homoaktivist i 20-årene med flerkulturell bakgrunn har gått i dekning etter at nær familie i hjemlandet har fått trusler. Tidligere leder i Skeiv Verden, Eirik Roen, etterlyser mer engasjement fra innvandrerpolitikere mot homofobien i egne rekker.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ifølge Roen har det kommet inn trusselbrev med grovt innhold og klar beskjed om at aktivisten måtte slutte sitt virke som talsperson for homofile muslimer i Norge.
– Vedkommende har vært åpen om sin legning og livssituasjon både i eget miljø og hos oss. Truslene ser Skeiv Verden på som såpass alvorlige at vi ikke vil gå ut med verken med personens kjønn eller etniske opprinnelse. Vi har også sett oss nødt til å fjerne alt materiale på våre nettsider som kan identifisere vedkommende.
– Er saken politianmeldt?
– Ikke som jeg vet foreløpig. Om vedkommende skulle gjøre det, så vil vi tre støttende til. Setter man ikke en stopper for homofobe handlinger, så kan det skje med andre.
Lovbrudd
Roen fastslår at dette ikke handler om religionskritikk, men om at ære og kultur settes foran norsk lov.
– Også andre grupper, som for eksempel hinduer og sikher, utsettes for trusler fra egne miljøer, så dette gjelder ikke bare muslimer, selv om jeg vet at mange oppfatter det på den måten. Hovedproblemet ligger i at mange innvandrermiljøer ser på homofili som et livsvalg og ikke som en legning beskyttet av loven. Å true og trakassere noen på grunn av legning, akkurat som på bakgrunn av kjønn, religion og etnisitet er et lovbrudd i Norge.
Ta opp debatten
Nå etterlyser han langt større vilje fra innvandrerpolitikerne til å ta opp dette vanskelige temaet.
– Er trusler ålreit? Hva hvis vi hadde skiftet ut homoaktivisten i dette tilfellet med en person med norsk-afrikansk bakgrunn som jobbet for norsk-afrikaneres rettigheter som hadde blitt hengt ut og trakassert? spør han retorisk.
Uakseptabelt
SVs Hamsa Mohamed kaller det hele for uakseptabelt.
– For det første kan vi på ingen måte akseptere at mennesker blir truet på livet. For det andre synes jeg det er spesielt synd at en medlem av en minoritet skal true medlemmer av andre minoriteter når de forsøker å ta opp temaer knyttet til sin legning og sitt hverdagsliv.
Norsk-somalieren innrømmer at han og andre politikere bør jobbe mot en “ukultur som innebærer at folk trues og blir tvunget til taushet”.
– Jeg kjenner til at det foregår interne debatter som går ut på at man ikke kan kjempe for sine rettigheter, samtidig som man motarbeider andres. Kanskje bør vi ha flere av disse debattene, men i en organisert form. Samtidig forstår jeg at de vil bli vanskelig å gjennomføre når de som skulle ha blitt invitert blir truet på livet.
Overtramp og hykleri
Shakeel Rehman, skribent og fast støttespiller i nettverket Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM), reagerer med oppgitthet når Utrop forteller ham om saken. Trusler mot homofile og andre brudd på menneskerettigheter er med på å skape mer fremmedfrykt, mener han.
– Hva slags mennesker er vi som blander oss inn i andres privatliv? Og det attpåtil med drapstrusler? Norge kunne ha vært et eksempel å følge for muslimer i andre land hvis for eksempel Islamsk Råd hadde gått foran som et godt eksempel og inviterte alle mennesker inn i varmen uansett legning.
At Islamsk Råd kjemper for muslimers rettigheter, men usynliggjør overtramp mot egne minoriteter innad, beskriver han som et hykleri for det flerkulturelle Norge.
– Vi kan ikke tolerere trusler og mobbing på noen plan som samfunn, verken fordi man er muslim eller homofil.
Terroraktig
Ombir Upadhyay, fylkesstyremedlem Oslo Frp, sier det er regelrett terror når noen tyr til så grove trusler.
– Jeg ser på det som forferdelig og meget alvorlig å true mennesker uansett hva man mener om homofile. Uansett hvilke forestillinger som finnes i innvandrernes kultur fra hjemlandet, så skal man respektere norsk lov, sier han bestemt.
Norsk-inderen er likevel uenig i Roens beskrivelse om at mange homofile hinduer trues.
– Hinduer og sikher er delte i oppfatningen om homofili som legning. Noen ganger kan det også hende at en homofil hindu skjuler sin legning for frykt for å bli utstøtt av familien og nære. Men hinduer er ikke kjent for å komme med grove trusler.
Rettsstat og diskriminering
Norsk-tyrker og høyrepolitiker Mertefe Bartinlioglu synes i likhet med sine kolleger at saken er uakseptabel i en rettsstat som Norge.
– Alle mennesker har krav på samme universelle lovbeskyttelse, sier han bestemt.
Bartinlioglu hevder at for mange homofile innvandrere vil det være en ekstra stor påkjenning å miste sitt miljø på grunn av legningen, som hun formulerer det.
– Jeg tror mange ikke vil stå fram med sin legning fordi de er redde for å ende opp helt alene og dobbeltdiskriminerte. For selv om de er homofile, så er de også innvandrere og utsettes for den samme forskjellsbehandlingen av det norske storsamfunnet. Og derfor er det også viktig for dem å ha tilgjengelig et miljø der de føler seg hjemme kulturelt.
Hva slags mennesker er vi som blander oss inn i andres privatliv? Og det attpåtil med drapstrusler?