Opplæringslov til spott og spe

Av
Claudio Castello
-
Samfunnsstøtter: I Østbergutvalgets utredning ses flerspråklige elever som en ressurs snarere enn et problem. Det lover godt for fremtiden, mener innsenderne
Foto: Flickr/Creative Commons
Kommunene må begynne å bruke ressurser og gi minoritetsspråklige elever tilbudet de har faktisk krav på. Ellers kan vi like godt kaste opplæringsloven i søpla.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

I opplæringslovens § 2-8 heter det så fint at “Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.” 

Likevel viser det seg at dette langt fra er en realitet i dag. Nettstedet morsmal.org var først ute med å omtale problemet med at flere kommuner ikke følger opplæringsloven når det gjelder elever med annet morsmål enn norsk. Kritikken var basert på tilsynsrapporter som avdekket betydelige avvik fra opplæringsloven hva gjelder morsmålsopplæring. 

Nedprioritert
Årsakene kan være mange til at norske kommuner, som de viktigste skoleeierne, i praksis ikke tar hensyn til en elevgruppe hvor mange allerede fra før av er i en faglig svak situasjon. Flere studier har påvist sammenhengen mellom styrkede morsmålskunnskaper og faglig forbedring. Fordelene gjelder ikke bare norsk, men også andre kjernefag, for eksempel matematikk. På den annen siden vil nedtrapping og nedprioritering av morsmålsopplæring få disse elevene til å henge enda mer etter. 

Selv kjøper jeg ikke helt argumentet om manglende ressurser. Potensielle morsmålslærere finnes det nok av. Nei, jeg tror det handler om manglende vilje og det at “andre språk” sees på som et kuriosafenomen fremfor et legitimt satsingsområde av de aktørene som har avgjørende innflytelse i vårt skoleverk.

Det å unnlate å følge opplæringsloven, slik mange kommuner og skoledistrikter gjør i dag, vil være å drive feil integreringspolitikk.

Enkulturelt fokus
Historien viser at samer, kvener og andre opprinnelige minoriteter har blitt utsatt for bevisst fornorskningspolitikk via klasserommet. Om enn ikke i så ekstreme former kan vi likevel se en rød tråd gå hele veien frem til i dag. Morsmål er ikke en kvalitetsstørrelse, og har langt lavere status enn “fremmedspråkene” engelsk, tysk og fransk.

Høsten 2006 konkluderte språkforsker Pia Johanne Lane i sin doktoravhandling “A Tale of Two Towns. A Comparative Study of Language and Culture Contact” at morsmålsundervisning styrker tilknytningen til Norge. Hennes argument er at aksept for flerkultur og eget språk fremmer integrering. Blir man fratatt eget språk, får man et kulturelt hull, blir fremmedgjort og utvikler avstand til majoritetssamfunnet.

Følg loven
Vi kan dermed si at det å unnlate å følge opplæringsloven, slik mange kommuner og skoledistrikter gjør i dag, vil være å drive feil integreringspolitikk. Men så lenge både lokal- og rikspolitikken forsømmer spørsmålet om morsmålsopplæring som et nyttig supplement, og altså ikke som erstatning for norsk språkopplæring, så er det lite håp om positive endringer.

Oppfordringen jeg har til politikerne blir å følge lovboka, slik vi har god vane for å gjøre her i Norge, eller kast den i nærmeste søppelkasse.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER