Foto: Flickr
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Den generasjonen som kom til Norge mellom 1980 og 90 var enslige menn, og så giftet mange av dem seg med en kusine eller slektning som er blitt importert fra landsbygda. Nå har disse barn som utfordrer det grunnleggende som deres verdier er bygget på. De konene som ikke ble denget nok, gjør vel samme de også.
Ingen bling
For en gammel innvandrermann som er trygdet eller er arbeidsledig, er det en økonomisk belastning når han ikke kan kjøpe gull, BMW eller dyre telefoner. Hans status blant hans likemenn går dermed et hakk ned. Og enda lenger ned i det norske samfunnet. Hva slags mann er det som ikke kan forsørge kona og familien? Hva slags mann er det som lar kvinnene i familien slite med arbeid utenfor huset?
Monster
Så er det barna, da. Som ser på faren som et monster som ikke tillater dem å være med guttevenner etter skoletida. Eller å kle seg som norske jenter gjør og får horestempel av nabofamilien som kjører kappløp om hvem sine døtre som er mest lydig? Hadde det vært i Pakistan eller Somalia, ville hans ord vært absolutt. Ikke noe «men», «hvis» eller «om». Og så er det trusselen om barnevern.
Hadde det vært i Pakistan eller Somalia, ville hans ord vært absolutt.
Haram og homo
Hva gjør man når sønnene vil ut på byen å drikke. Hva slags far er det som har oppdratt barna til å begå haram? Alle ønsker jo sønner som gjør det bra på skolen, ikke drikker og ikke sjekker opp damer uten å være homo. Hadde dette vært i Tyrkia, ville han blitt tvangsgiftet med en gang. Så ville kona gjort mann ut av ham.
Og hos kona er det lite hjelp å få. Hun krever at mannen vasker huset, kjører bil og dermed må ta ansvaret for å handle dagligvarer, kjøre barna til moskeen, leksehjelp eller lørdagsskole. Og i sengen er det ikke mannen som bestemmer lenger, og nå må han lære å gi også. – Vi bor i Norge, vet du, sier kona.
Nei, det er slett ikke lett å være en innvandrermann.
