– Om vi skal feste eller ut på kroen, som det heter i Sverige, samles venner og bekjente hjemme hos noen først og vorser for å spare penger, sier Elina Karlsson (19).
Hun sitter sammen med to venner Lisa Alfredsson (22) og Marcus Kullven (20) og nyter fredagskvelden på kafe.
De samles ofte til fest og danser, har det gøy, har drikkeleker med kortstokk og spiller «jeg har aldri». Alle tre er enige om at førfesten (som vorspiel heter på svensk) er mer morsom enn det å dra på klubb, siden folk kan splittes og ender på forskjellige steder etter vorspielet.
– Førfesten er alltid hjemme hos noen og det hender vi ofte blir der istedenfor å dra ut på byen, siden vi har det så gøy, sier Lisa.
– De siste gangene har jeg vært edru, så det er ikke bare alkohol det er snakk om, men å ha det sosialt, sier Elina.
Sosialt og konservativt
Alle tre synes det er mer sosialt i Norge og på den måten at man blir lettere kjent med nye mennesker ute på byen, enn hva de ville gjort i hjembyen Gøteborg.
De mener det er mer konservativt i Norge og at det er større sosial aksept for å være full i Gøteborg.
– Det er nok litt klisjé, men vi fester hardere i Gøteborg, sier Marcus.
Vennegjengen synes er en spontantur ut på byen om sommeren er det beste. Da er det lettere å komme seg til og fra steder.
– Det verste er å bli sørpe full og bli med en du ikke kjenner godt hjem fra puben uten å huske hvordan man kom seg til og fra, sier de.
Alkohol knyttet til høytid
I Norge knytter alkoholbruk seg til helg, høytid og ungdom. Men nå blir det mer innarbeidet i hverdagslivet, spesielt blant kvinner.
– Norsk drikkekultur har røtter både i protestantisme, katolisisme og norrøn religion. Protestantismen innebærer hardt arbeid i uka og hvile i helgene. Både ordene og tradisjonen med fest og feiring er knyttet til tidligere religiøse ritualer i både protestantismen og katolisismen, sier Allan Sande, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø.
Men disse røttene er ikke sterkere enn at Sande mener det har skjedd en revolusjon i vårt samfunn, som gir seg uttrykk i blant annet kvinnenes inntog i høyere utdanning, arbeidslivet og dermed også mennenes ruskultur. Den religiøse tilknytningen til alkohol har forsvunnet for lengst.
Ny trend
– Moderne kvinner bruker alkohol i større grad til hverdags, og det er noe nytt i vår kultur. Kvinnene drikker mer vin enn menn, forteller Sande.
Alkoholen var tradisjonelt knyttet til menn og overgangsriter, som bryllup og begravelse, men også til årsyklusritualer, St.Hans, høstfeiring, påske og jul, som er gamle hedenske tradisjoner. En del av dem har senere fått en kristen drakt.
– Jeg har forsket på overgangsritualer fra voksen til barn, særlig russefeiringen. I russetiden er det ungdom som bruker alkoholen, basert på overgangsritualer i det akademiske samfunnet, som var forbeholdt noe eldre folk. Universitetene var i gamledager presteskoler og innviet elitens barn i voksensamfunnet.
Ungdom i innvandrermiljøer drikker mindre
Moro: Elina karlsson (19), Lisa Alfredsson (22) og Marcus Kullven(20) fra Sverige samles ofte til fest og danser. De mener folk drikker hardere i Göteborg enn i Oslo.
Foto : Uzma Rana
Moderne kvinner bruker alkohol i større grad til hverdags, og det er noe nytt i vår kultur.
– Vi ser en nedgang i bruk av alkhol, særlig på østkanten i Oslo, sier Adrian Farner Rogne, forbundsleder i Juvente, en ungdomsorganisasjon som jobber for rusgiftfri utvikling.
Rogne forteller at nedgangen kommer av at muslimsk ungdom sjelden drikker alkhol og at ungdom generelt blir påvirket av den typen livvsstil. Det dreier seg for norske ungdommers del også om en motreaksjon mot det høye forbruket til foreldregenerasjonen.
Rogne er enig i at det å begynne å drikke alkohol markerer en overgang fra ungdom til voksen. Men han mener det ritualet har blitt skjøvet til å begynne senere enn hva det har gjort før.
Nedgang: På østkanten i Oslo drikker ungdom mindre enn før. Unge som har muslimske venner drikker mindre, forteller Adrian Farner Rogne, leder i Juvente.
Foto : Privat
Student Ragnhild Karsrud (25) er enig i at det er et element av rituale i alkoholbruken i Norge.
– I studietiden i England var det fest nesten hver helg
I England var det sterkere sammenheng mellom det å være sosial det og å drikke alkohol, forteller Karsrud. Det er de unge som drikker mest, mener hun, i hvert fall i hennes krets.
– Nå som vi er voksne, gjør vi noe artig ut av en samling, vi synger og danser, slipper oss løs og har det hyggelig. Maten er også blitt viktigere, poenget med kvelden er å kose seg, utveksle meninger i dybden, ikke å drikke seg dritings, sier hun.
Fakta:
Det er eldgamle religiøse forestillinger og kosmologier som har formet våre ord som alkohol, sprit, whisky og akevitt. Alkohol er arabisk for noe raffinert, sprit er hentet fra latin og betyr ånd, whisky kommer fra keltisk og betyr livets vann og akevitt er hentet fra latin og betyr livets vann. Ordene røper båndet til de store verdensreligionene og kulturelle områdene i verden. Araberne fant opp vindyrkning og alkoholen. Det er også det første samfunnet som forbød bruk.
