– Jeg er lykkelig! Og i morgen skal vi dø!

Norway.today er skrevet av den tjekkisk-sveitsiske multikunstneren Igor Bauersima (f. 1964), som kom fra Praha til Sveits med foreldrene etter opprøret i Tsjekkoslovakia i 1968. Ideen til stykket fikk han etter å ha lest en notis i avisen Der Spiegel. I disse dager spilles det på Nordic Black Theatre i Oslo.

De to europeiske ungdommene Julie (20) og August (19), som spilles av Kaia Varjord og Besim Jakupi, blir enige om å begå selvmord i kalde nord, i all hemmelighet.

– Hei, sier Julie inn i webkameraet. – Jeg har tenkt å ta livet av meg, er det noen der ute som vil bli med meg?

Why would I carry such a weight on my shoulders, hører vi i bakgrunnen.

Kjemi
Vi får oppleve de to individene i deres livs siste øyeblikk med døden like rundt hjørnet.

Når gjør de det, skjer det snart? Eller vil de snakke hverandre ut av det? Tross den tragiske situasjonen de befinner seg i, stemmer kjemien fantastisk. Flørt og kommentarer treffer spikeren, og får oss til å trekke på smilebåndet. Vi får innblikk i personligheten til de to deprimerte menneskene som sammen har gått veien opp til toppen av Preikestolen for å ta sitt liv.

Stykket reflekterer over depresjon, dødsønsker og fellesskapet mennesker som ønsker å ta sitt eget liv kan føle. Dette blir presentert på en komisk, trist og romantisk måte.  Skuespillerne spiller overbevisende, dødens ansikt vises i to lekne mennesker som begge egentlig ønsker lykke, og vi får nettopp se personene lykkelige for første gang i sitt liv. Dødens ansikt kan være i oss alle.

Med deres felles dødsønske er samtidig et rop om hjelp. Triste og forferdet lener de seg over kanten.

– Det er 600 meter ned, vi vil falle ned med en fart på 250 kilometer i timen. Det er å falle i ti sekunder og så være død. Det er ingenting å tenke på, ingenting er mitt problem lenger, «poff» så er jeg borte, sier Julie.

Ved å filme seg selv på Preikestolen, både udødeliggjør de seg og sier farvel. På sett og vis blir Julies karakter fremstilt som ganske narsissistisk, hun leker med den glamorøse udødeliggjørelsen, hun kler seg opp og holder taler for familien.

 
Å være noen og tilhøre et fellesskap er Augusts ønske, noe han føler han ikke har klart å oppnå. 

– Jeg elsker livet, men det er ett problem for meg, jeg er lei av å være utstøtt, sier han.

De løper mot kanten, men August bråsnur. De drar hverandre i hver sin retning, fram mot kanten og vekk fra kanten. Publikum venter spent hver gang de løper mot kanten. De ler sprøtt og blir blanke i blikket, men lar ikke tårene trille. De gjør det til et magisk øyeblikk før de skal dø.

Mer blest
Stykket foregår på en enkel scene og samspillet mellom de to hovedrolleinnehaverne er upåklagelig.

August er følsom og ekte, mens Julies sprøhet viser en dame som helt har sluttet å bry seg, og ikke klarer menneskelige relasjoner lengre. Hun er den som bærer galskapen i stykket. 

Stykket tar opp et relevant og aktuelt tema, som setter en hverdag med materialisme og forfengelighet i perspektiv. Salen på Nordic Black Theatre var mindre enn halvfylt den kvelden Utrop tok turen, men skuespillerne fikk en generøs applaus.

Nordic Black Theatre er veldig nøkternt og fremdeles ukjent for mange. Litt mer blest rundt forestillingene kunne trukket et større publikum.

Regissør: Oliver Micevski

Skuespillere: Kaia Varjord og Besim Jakupi

Video: J. M. Puntervold

Kostymer: Sabina Cavenius 

14. (premiere) og 15. mars, 11. og 12. april 2011

kr. 150/100 / kl. 19.30