- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
FNs rasediskrimineringskomité, Committee on the Elimination of Racial Discrimination (CERD), har igjen vurdert Norges innsats mot rasisme og annen etnisk diskriminering. Og det er noen forhold som er problematiske:
– Manglende inkludering av ”hudfarge” og ”språk” som diskrimineringsgrunnlag
– Mangelfulle rapporteringsrutiner for hatkriminalitet og mangelfull rettslig oppfølging av hat
– Økende islamofobi i det norske samfunnet
– Behov for styrket undervisning i romanifolkets historie og kultur
– Mangelfull trygghet for kvinner i asylmottak
– Stadig omfattende etnisk/kulturell/religiøs diskriminering på jobbmarkedet.
– Svært problematiske livsforhold for avviste asylsøkere og andre papirløse, blant annet ved de såkalte ventemottakene
Det er noen få punkter på en lengre liste som verdensorganisasjonen kritiserer.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte i forbindelse med at FN kritiserte Norge at Norge ikke hadde avgitt noen suverenitet til FN.
Skal vi bry oss om hva dette store, litt svevende organet mener?
Å kalle FN for supperåd som ikke har orden på egne saker er lite reflektert. Hvor har det blitt av respekten for våre medmennesker? “Muslimer” og “islam” dominerer som tema for saker med negativ vinkling i mediene.
Problematisk
Ytringsfriheten er en av de fundamentale menneskerettighetene og et viktig prinsipp i et demokrati. Samtidig er ytringsfriheten den mest kontroversielle menneskerettigheten. Det er stor uenighet om hvor grensen skal gå.
Ytringsfriheten er definert i diverse internasjonale konvensjoner som alle bygger på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, artikkel 19.
En av ytringsfrihetens funksjoner er at man skal kunne forsvare sine rettigheter og kritisere de som har makt, uten frykt for represalier. Dessverre brukes ofte ytringsfriheten til å diskriminere og fremme hat mot grupper som står svakt i samfunnet.
Ytringsfriheten blir et problem i det øyeblikk en ytring fører til diskriminering mot en rase eller personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse. Toleransen for nazistiske ytringer eller hatpropaganda har en grense, og denne grensen settes av myndighetene i det landet det gjelder.
Det er ikke mulig å rettferdiggjøre hat, krenkende og dårlig behandling, verken av desperate mennesker som har sterkt behov hjelp, eller den øvrige befolkningen. Vi må faktisk huske på at mennesker har rømt fra omstendigheter i desperasjon. Det de har å vende tilbake til, er ikke stort. Når de først er her, bør de få den hjelpen de trenger.
Verre i Østen
Hver gang vi retter moralske pekefingre mot de udemokratiske landene, som mange kaller dem, og si at de bryter menneskerettighetene, legger det et ekstra stort ansvar på oss selv for hva vi gjør i eget land. Vi skal ikke akseptere at visse politikere kan komme med rasistiske utsagn slik som CERD har nevnt i sin rapport.
Komiteen er bekymret for rasistiske holdninger uttrykt av ekstremistgrupper, og enkelte representanter for politiske partier, i mediene og på internett. Hatske utspill kan føre til fiendtlige handlinger mot minoritetsgrupper.
De uttrykker også bekymring for romfolket i Norge og de anbefaler staten å innføre tiltak for å forhindre diskriminering av disse gruppene. FN-komiteen er også bekymret for situasjonen for asylsøkere, spesielt mindreårige, etter de siste årenes innstramminger i norsk innvandringspolitikk.
Lite verdig
Det er slik kritikk fra FN som gjør at man blir flau over å være norsk. Vi kjenner alle til romfolkets fattigdom og nød i eget hjemland, men også i mange av de land de reiser til. Det hadde defor vært å håpe at de fikk fred og ro i Norge fra den type diskriminering som FN her er opptatt av.
Dette er en lite verdig situasjon for et rikt land som Norge. Når FN er bekymret for rasistiske holdninger på internett, kanskje har de nettopp fått med seg noen av debattene om innvandring?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte i forbindelse med at FN kritiserte Norge for utsendelser av asylsøkere mot anbefalinger fra FNs flyktningråd, at Norge ikke hadde avgitt noen suverenitet til FN og at i Norge var det norske politikere som bestemte politikken. Ekstra ille er det naturligvis når FN hevder at norske politikere kommer med rasistiske utspill. Jeg er ikke særlig i tvil om hvem de har i tankene.
Bedre blir det ikke av at FN også er bekymret for situasjonen for asylsøkere, og da spesielt for de som er mindreårige. Det er velkjent at norsk asylpolitikk er en av de strengeste i Europa. Er det fornuftig?
