Mener den politiske eliten ikke tar problemene på alvor

Norge på vei mot konfliktfylt fremtid

Eid-feiring blant somaliere og pakistanere på Grønland. Ifølge forskernes Olav Elgvins og Kristian Rose Tronstads avhandling er dette de to mest religiøse grupper blant ikke-vestlige innvandrere i Norge.
Foto: Samer Shurukh
Går Norge og det norske samfunnet i retning mer polarisering og dannelse av parallellsamfunn? Forskere, politikere og offentlige debattanter som Utrop har snakket med, sier ja. Uenigheten går på faktorene som bidrar til polariseringen.

Norge 2050: Folk i Norge har tilslutt blitt enige om at 68-generasjonens utopiske kamp for “samfunnet hvor alle godtok alle” har slått feil, og både folk flest og samfunnets elite har godtatt en gradvis oppdeling av landet med mål om å redde det norske samfunnet fra “snillismens feilskjær”. Slagordet “atskilte, men like” beskriver levesettet. I 2050 er Norge blitt et samfunn med dype etniske skillelinjer og konservativ og religiøs oppblomstring etter flere tiår med mislykket integreringspolitikk og konfrontasjon.

Spørsmålet er: Er et slikt fremtidsscenario sannsynlig? Utrop har kontaktet samfunnsdebattanter, politikere og andre som jobber på feltet for å høre hva de mener om fremtiden for samlivet mellom den etnisk norske majoriteten og nykommerne.

Flere parallellsamfunn 

Økonomi, ikke kultur: Det er økonomisk tvang og undertrykking som skaper konflikter, ikke etniske skiller, mener Seher Aydar, generalsektretær i Rød Ungdom.
Foto : sosialisme.no

Eliten i Norge manøvrerer samfunnet mot en krise.
Hans Rustad, nettredaktør for document.no

Norge har alltid vært preget av parallellsamfunn.
Dag Herbjørnsrud, redaktør i Ny Tid

Nettredaktør for det islamkritiske nettstedet document.no, Hans Rustad, sier klart ja på spørsmålet om Norge går mot tydeligere skillelinjer og mer polarisering.

Ikke farlig med uenighet: Demokrati og ytringsfrihet er garantiene mot en konfliktfylt fremtid, mener Ny Tids sjefsredaktør, Dag Herbjørnsrud.
Foto : Claudio Castello

– Vi har gått i retning av parallellsamfunn, ikke bare ett, men flere parallellsamfunn. Hovedgrunnen er at den norske eliten ikke kan bli enig med seg selv og vil ha i pose og sekk. Den er for et nytt Norge, men vil ikke ta konsekvensene av det, og manøvrerer samfunnet mot en krise.

Hylland Eriksen: Individet reduseres til kollektiv stereotypi

Ifølge Rustad er hovedproblemet mangelen på fri diskusjon som følge av krav om politisk korrekthet fra eliten.

– Vi får mange lag av virkeligheten, hvor folk ikke lenger forstår hva som menes og hva man diskuterer, noe som igjen skaper stor usikkerhet hos nykommere til Norge. En kan ikke drive et sosialt eksperiment med utskiftning av befolkningen etter la det skure-prinsippet, mener han.

Markedskreftene splitter

Generalsekretær i Rød Ungdom, Seher Aydar, er enig i at man går mot mer polarisering i det norske samfunnet. Ifølge den norsk-kurdiske ungdomspolitikeren er årsakene imidlertid ikke religion og kultur, men økonomi.
– Grunnlaget ligger i klasseskillene vi har. I dag er det en utfordring å komme inn på arbeidsmarkedet. Innvandrere har ofte lavlønte yrker, mange står også utenfor arbeidslivet selv om de ønsker å jobbe, og ofte kan man leve under fattigdomsgrensen selv om man er i full jobb. Vi ser også at boligmarkedet, særlig i Oslo, tvinger innvandrere til å bo på samme sted. Resultatet blir at vi får en todelt by hvor folk ikke kommer i kontakt med hverandre. Og igjen hindrer dette integrering og skaper grunnlaget for kulturelle konflikter.

Ifølge henne er det urettferdig at høyresiden, med Frp i spissen, fremstiller klasseproblemer som innvandringsproblemer.

– Høyrepartiene bidrar til å skape skiller som de påstår de vil bekjempe. Når det skjer systematisk stigmatisering i et samfunn styrker det en felles identitet innad i gruppen. Og i stedet for et flerkulturelt fellesskap blir folk satt opp mot hverandre som en del av et system som tjener på at noen grupper er undertrykt.

Et fleksibilitetsspørsmål

Sosialantropolog og samfunnsdebattant Thomas Hylland Eriksen svarer både “ja og nei” på spørsmålet. 

– Vi ser at innvandrere og barn av innvandrere raskt tilpasser seg det norske samfunnet, får utdannelse og går inn i arbeidslivet på lik linje med alle andre. Samtidig foregår det i enkelte miljøer en tilbaketrekning fra majoritetssamfunnet, noe som gjerne bunner i en opplevelse av ekskludering og diskriminering. Fremtiden avhenger helt klart av det norske storsamfunnets fleksibilitet og evne til å behandle sine borgere likt uavhengig av etnisk bakgrunn.

Styrke i parallellene

Ny Tids redaktør Dag Herbjørnsrud ser fenomenet verken som noe nytt eller skremmende. 

– Som idéhistoriker vil jeg jo si at Norge alltid har vært preget av parallellsamfunn, fra hanseatene, dansketiden og svensketiden. Vi har hatt språkstriden mellom nynorsk og bokmål, og til tider sterke motsetninger mellom Oslo og Bygde-Norge.

Herbjørnsrud mener det er misforståelse å tenke seg et norsk fellesskap basert på total enighet.

– Et mangfolds- og uenighetsspekter er det som preger samfunn med sterk ytringsfrihet og demokrati. Problemet i Norge nå er ikke innvandring eller mangfold, men at mangfoldet oppfattes som et problem – og det i den grad at folk ikke kan leve sammen. Men det er bare land som Nord-Korea som tilsynelatende passer til en forestilling om et land uten parallellsamfunn, der alle er enige om alt.