Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Nye retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet skaper problemer for en stor del av studentene på voksenopplæringen som tar videregående for voksne. 8. desember kom et skriv som slo fast at alle som har bodd lenger enn seks år i Norge skal ha standpunktkarakterer og eventuelt muntlig eksamen etter den ordinære læreplanen på vanlig videregående nivå. For dem med kortere botid gjelder en overgangsordning som innebærer en forenklet eksamensform i norsk.
Studenter Utrop har vært i kontakt med sier de frykter at konsekvensene av regelendringen blir stor nivåforskjell og fare for svake eksamensresultater til våren.
– Norskeksamen på videregående nivå vurderes mye strengere enn den eksamensformen vi har forberedt oss til. Den eksamensformen vi nå må forholde oss til, er ikke tilpasset det faktiske nivået som de fleste av oss på voksenopplæringen er på. Hvis jeg ikke består til våren, så må jeg ta norskfaget opp igjen som privatist, noe som koster både tid og penger. Jeg frykter for fremtiden, sier Suad Mohammad, opprinnelig fra Somalia.
Man har ikke tatt hensyn til dem som på grunn av uavklart status ikke har kunnet gå på norskopplæring i det hele tatt.
Uproft
Hun er svært kritisk til at man fra Utdanningsdirektoratets side har valgt å forandre på eksamensordningen midt under skoleåret.
– Opplegget er dårlig planlagt. Man har for eksempel ikke tatt hensyn til dem som har vært i Norge i over seks år, men som på grunn av uavklart status ikke har kunnet gå på norskopplæring i det hele tatt. Ved skolestart sa lærerne og senteret at eksamen ville gå som vanlig, men i januar fikk vi vite at dette skulle endres. De fleste i vår situasjon er ikke forberedt til å gjennomgå en enda vanskeligere eksamensform, verken faglig eller psykisk.
Hensynsløst
Peruanske Cecilia Ecos Haglund går nå på norskopplæring og har planer om å studere. Hun mener den nye ordningen ikke tar hensyn til folks livssituasjon.
– Som trebarnsmor har jeg ikke mulighet til å bruke så mye av tiden på studier og jobb. Det er veldig bekymringsfullt at folk behandles slik.
Skaper underklasser
Statsløse Max Mutabazi skal i likhet med Ecos Haglund ta avsluttende eksamen våren 2012. Mutabazi kom til Norge i 2001 fra krigsherjede Rwanda, og er også svært misfornøyd med eksamensendringen og at folk ikke fikk beskjed før langt uti skoleåret, på et tidspunkt både han og medelevene hadde lagt opp et utdanningsløp basert på den gamle eksamensformen.
– Jeg fikk midlertidig oppholdstillatelse i 2007 og har aldri hatt så mye som en time med gratis norskopplæring siden dengang. Nå prøver jeg å komme inn på høyere utdanning, men innser at det kommer til å bli mye vanskeligere med den nye ordningen.
Rwanderen sier konsekvensen av de nye kravene blir at folk ikke vil kunne realisere sine drømmer.
– For meg virker det som om Utdanningsdirektoratet og andre myndigheter har ønske om å skape en underklasse her i byen. I så fall er dette i strid med såkalt “god integreringspolitikk”, mener jeg.
Ingen ny ordning
Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Kari Korbøl presiserer overfor Utrop at elever som har rett til og får særskilt norskopplæring, kan gå opp til eksamen etter overgangsordningen også hvis de har bodd i Norge mer enn seks år.
– Overgangsordningen er videreført slik den har vært hele tiden siden Kunnskapsløftet i 2006, men det er nytt at ”kort botid” er definert til seks år. Dette er med bakgrunn i Østbergutvalgets innstilling om flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. (journ. anm.; innstillingen som ser på organisering, økonomiske rammevilkår og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige barn, unge og voksne).
– Hva er grunnen til økte resultatkrav og “vanskeligere” eksamen?
– Det er ikke økte krav eller vanskeligere eksamen for gruppa som kommer inn under begrepet ”kort botid” eller har særskilt norskopplæring. Eksamen i overgangsordningen har samme form som den tidligere eksamenen i norsk som andrespråk. Men skolene har bare én læreplan i norsk i Kunnskapsløftet, og den gjelder for alle elever. Vi har også utarbeidet en vurderingsveiledning for skriftlig eksamen etter overgangsordningen som er tilgjengelig på nettsidene våre.
– Frykter dere høy strykandel til våren?
– Sensuren til våren vil vise hvordan resultatene blir, sier Korbøl.
Lærere: ingen kommentar
Utrop har også prøvd å få lærerne ved Voksenopplæringen til å uttale seg om saken, men får vite at det ikke lar seg gjøre.
– Vi har gått tjenestevei i denne saken og før det er klarert med personalansvarlig, så kan vi ikke kommentere noe, er gjennomgangstonen.
Om norskeksamen for elever med minoritetsbakgrunn
8. desember 2010 kom den skriftlige informasjonen fra Utdanningsdirektoratet om at overgangsordningen for minoritetsspråklige med kort botid i Norge forlenges.
Ifølge skrivet er “overgangsordningen for skriftlig eksamen i norsk for elever/privatister med kort botid i Norge ytterligere forlenget inntil en permanent ordning for denne elevgruppen er etablert. Ordningen gjelder for elever/privatister som skal opp til sentralt gitt skriftlig eksamen på VG3 studieforberedende utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, og til lokalt gitt skriftlig eksamen på VG2 yrkesfaglige utdanningsprogram.”
Elevene skal ha standpunktkarakterer og eventuelt muntlig eksamen etter den ordinære læreplanen. Grunnlaget for eksamenen er den ordinære læreplanen i norsk. Eksamensformen er den samme som den tidligere eksamenen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter (NOA).
Kort botid i Norge er å forstå som inntil seks års botid når eksamen avlegges. Elever/privatister med kort botid (underseks år) kan selv avgjøre hvilken eksamen han/hun meldes opp til, enten eksamen etter overgangsordningen eller etter ordinær læreplan i norsk.
(Kilde: Utdanningsdirektoratet)
