Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I et prostestbrev som skal sendes til både Utdanningsetaten i Oslo kommune og Utdanningsdirektoratet, uttrykker elevgruppen sterk bekymring for at det vil bli vanskelig for voksne elever med lang botid i Norge å bestå norsk skriftlig eksamen på videregående nivå. Dermed kan de risikere å bli utstengt fra høyere utdanning i Norge. Endringen skjer midt i skoleåret, påpeker de.
– Vi foreslår at ordningen drøftes på nytt, og ønsker at kriteriene for å kunne gå opp til eksamen etter overgangsordningen skal være knyttet til morsmål og ikke botid.
Det er et av flere argumenter elevgruppen mener de kommunale utdanningsmyndighetene må ta hensyn til.
Straff
Kurdiske Nadia Kurenya og amerikanske Jeannie Brennersted har påtatt seg jobben med å lede en elevkomité som skal føre saken. De ser for seg en lang prosess og håper å skape oppmerksomhet om det de kaller “urettferdighet satt i system”.
Dette er systembasert undertrykkelse.
– Eksamensendringen har kommet altfor brått. Vi har bare noen få måneder igjen før vi skal i ilden. Folk er forvirret, og det hersker oppgitthet og mangel på motivasjon etter at vi fikk beskjeden, sier Kurenya.
Brennersted sier den nye ordningen føles som en straff.
– Istedet for anerkjennelse for å ville skaffe oss høyere utdannelse i Norge får vi dette i fleisen. Her er det mange som kommer til å stryke, blant annet fordi man ikke har et godt nok grammatikkgrunnlag fra tidligere, og eksamen etter norsk videregående nivå har nettopp høye krav til rettskrivning og generell språkføring.
Systemundertrykkelse
– Føler dere overgangsordningen som et integreringshinder?
– Det virker som det norske samfunnet ikke ønsker å anerkjenne kompetansen vår. Går vi på jobb, får vi høre at vi ikke er gode nok, og kravene til norsknivå høynes gang på gang. Jeg vil si dette ikke bare er et integreringshinder, det er enda verre; dette er systembasert undertrykkelse. Vi er ikke gode nok uansett hvor mye villige vi er til å “integrere” oss, sier den kurdiske kvinnen svært oppgitt.
Ødeleggende
Kurenya sier hun føler utdanningssektoren stikker kjepper i hjulene for folk som vil realisere sine fremtidsplaner.
– Ofte man opplevd at rådgivere anbefaler elever om å ta seg jobber som hjelpepleiere eller bilmekanikere. Hvorfor kan ikke vi som er minoritetsnordmenn bli leger, sykepleiere eller ingeniører? For oss føles dette svært krenkende, sier hun.
