- Norges nye multikulturelle talenter - 12.05.2011
- Superstjerne Ne-Yo til Larvik - 09.02.2010
- – Religionsfriheten krenkes - 20.01.2010
Iranskfødte Sam Eghtedari fra NRK og AF1, norsk-chilenske Pumba og norsk-marokkanske Danny fra Holmlia er kjent for mange. Vi presenterer også den nye og lovende artisten Anthony Dreamon fra Manglerud.
Alle fire er unge med bakgrunn og inspirasjon fra både norsk og utenlandsk kultur. Alle er artister som våre barn hører på. Alle har skapt seg et navn og øver innflytelse i det nye flerkulturelle samfunnet som er i ferd med å ta form i Norge.
Holmlias helter
Pumba og Danny er både kulturpersonligheter og musikere med innflytelse. I år gjør de norgeshistorie med ny singel.
Musikk er min utdanning, jeg slutta på skolen.
HOLMLIA: Richard Bravo (Pumba) og Daniel Joseph Nakken (Danny) er vokst opp på Holmlia under forhold de beskriver som utfordrende. Sammen tok de sjansen på å gjøre lidenskapen for musikk til et yrke. Etter ti år som artister begynner ting å bevege seg i riktig retning for de to.
Vi spaserer gjennom Holmlia og på flere steder forteller de barndomshistorier. De har blant annet vært med på ”Holmlia-boken” og opplevd mye. Gjort musikk for vennen som ble drept for ti år siden av nynazister. Benjamin. Tiden har gått fort.
– Det som skiller Holmlia fra andre forsteder, er at vi ikke fikk noen tilbud. Vi gjorde mye ut av ingenting. Oppveksten her gjorde meg til den jeg er i dag, forteller Danny.
Sosiale problemer
Tidligere har de spilt konsert i Rio de Janeiro i Brasil for FNs World Urban Forum, en serie konserter som holdes for å skape bevissthet om problemer urban ungdom møter. Pumba og Danny ble valgt på grunn av sin kjennskap til sosiale problemer.
Den kommende Ep-en deres heter ”Kan du si det samme?”.
– Vi skal på norgesturne med Emire og Lillebror, gi ut Ep-en og fortsette med hvert vårt soloalbum. Dagene blir lange, men det føles ikke som arbeidsdager. Jeg tenker på musikk fra jeg våkner til jeg sovner. Og samarbeidet med Danny fungerer perfekt, smiler Pumba.
Kulturpersonligheter
Historien til Pumba og Danny er bemerkelsesverdig på flere måter. Ikke minst på grunn av språket.
– Jeg var ikke fremmedspråklig, men på grunn av hudfargen ble jeg satt i en klasse der vi lærte ”Norsk 2”. Alle hadde forskjellig bakgrunn og prata hver sin versjon av norsk. Til slutt ble det til en felles måte å snakke på – vi var en klasse full av innvandrere som lærte hverandre norsk. Skolene har vært med å skape det som mange i dag kaller for ”kebab-norsk”. Jeg snakka med en språkforsker og fikk vite at dette er et fenomen. Det kalles for multietnolekt. Ordet ”kebab-norsk” er krenkende. Dette er min bakgrunn, det er sånn jeg snakker, fastslår Danny, som ikke synes å ha noen problemer med ordforrådet.
Pumba og Danny beskriver en tøff hverdag på Holmlia, en virkelighet som mange i deres nærmiljø vokser opp med.
– Ved å sette ord på våre opplevelser gjennom musikken håper vi at vi hjelper de unge her. Vi kommer fra en blanding av kulturer der konkurransementaliteten er knallhard hos mange. Det er på tide å gjøre ting på en smartere måte, sier Pumba.
Kometen fra Majorstua
Den unge iranskfødte artisten slipper endelig sin etterlengtede mixtape – og det helt gratis.
FROGNER/GRÜNERLØKKA: – Når du står foran 90 000 mennesker, blir du borte noen sekunder. I det øyeblikket føler du at du gjør noe riktig. Det beste med det hele var at foreldrene mine ringte meg og ga sin støtte. Helt uvirkelig, sier Majorstuen-gutten Sam Eghtedari om sin beste konsertopplevelse.
Den unge rapperen lanserte sin nye mixtape gratis på nett i begynnelsen av mars.
Med 15 000 skiver solgt fra tiden med AF1 og 200 konserter spilt, virker fremtiden lovende for den unge energibunten fra Majorstuen.
Sam og Stoltenberg
Han forteller at han fikk øyene opp for norsk hiphop på grunn av artister som Equicez og Karpe Diem.
– Jeg ble med på Gatekunst-prosjektet til Emire&Lillebror og ble kjent med Emilio Larrain, forteller
han.
Sammen sparte ungguttene Sam og Emilio penger for å kjøpe et studio på Grünerløkka.
– Studio er en spennende jobb, du møter nye folk og en arbeidsdag kan være alt fra en time til en overnatting. Det kommer an på når man er inspirert, forteller han.
Da El Axel og Sama D skulle lage en låt til AF1, ble han tilbudt å være med på tv-programmet i tillegg. Senere utviklet dette seg til en jobb som programleder hos NRK for «Megafon».
– Det er kult, jeg fikk for eksempel intervjue statsministeren her om dagen. Han fattet interesse for et vennskapsprosjekt mot mobbing som heter «Bli med». Det har solgt 250 000 armbånd. Alex Rosén og Bjørn Johan Muri er også med på dette.
Sam er ennå usignert, men har allerede begynt å få fanbrev i posten. På Facebook strømmer det på med venner. Det er til og med folk som ringer med håp om vennskap.
– Det er trist at jeg ikke får svart alle, men ikke send meg låter som du selv ikke er fornøyd med. Jobb heller til du føler du sitter hundre prosent, og ikke la noen innbille deg du ikke kan gjøre noe, er rådet hans til fansen.
Positivt eksempel
Den nye mixtapen til Sam ble spilt inn i januar.
– Tapen er laget med folk jeg respekterer talentet til, og ikke kjendiser som trekker oppmerksomhet, forteller han.
Sam er også med i et kollektiv av unge fotografer, tegnere, rappere, regissører, produsenter og trendsettere fra hele Oslo som kaller seg «B.A.W.S – Being artistic with style».
Sterk hund
– Og hvor er Sama D om ti år?
– I en fin leilighet med en søt jente og en hund som heter Wasabi fordi den er sterk. Men nå er jeg dessverre veldig singel. Om ti år er jeg programleder for et talkshow som handler om å være annerledes og er basert på improvisasjon. Eller så jobber jeg med radio, sier han.
Multitalentet fra Manglerud
Anthony «Dreamon» Vartdal har satt kursen mot stjernene. Med egen produksjon, tekst og lyd har han fått oppmerksomhet både i inn- og utland.
MANGLERUD: Det er stille før stormen, og før radiokanalene har begynt å spille låtene hans, bookingselskaper vil booke ham, og mediene vil dekke ham, får vi en prat med gutten fra Manglerud.
– ”Hvordan klarer du å skrive tekster”? spør folk meg. For meg er det det mest naturlige i verden, like selvsagt som å smøre en skive brød, forteller Dreamon.
Det var en gang…
Det hele starta med breaking. Anthony ”Dreamon” begynte nemlig som danser. Deretter drev han med beatboxing, men også det ble i lengden for ensformig for multitalentet.
– Folk var sånn: ”Ey, der er han som beatboxer”, men jeg følte at jeg var mer enn det, sier han.
Musikkentusiasten har lagd beats lenger enn han har rappa.
– Når jeg først begynte med beats, var det ingen vei tilbake. Siden jeg fikk tak i Fruity Loops (beatmaking-programvare journ.anm), har jeg vært forelsket i musikkproduksjon.
Dreamon har hatt diverse artistnavn, men det var navnet ”Dreamon” han valgte å beholde.
– I denne bransjen må du holde fast ved drømmene dine, sier han.
Amibisiøs drømmer
2011 starta med et smell: Radio, kontakter med management utenfor Norge, oppvarming for J. Cole fra USA og By:larm-konsert (Norges største bransjefestival, journ. anm).
– Framover skal vi kjøre på enda hardere, prøve å ta det til neste nivå, hva det enn er. Jeg håper å få meg en tur til USA, og så slipper jeg og ”Marcus ONLY”, som er aktuell i korslaget, en R’n’b-mixtape. Det blir den første mixtapen i Norge innenfor sjangeren.
Totalt har Dreamon gitt ut 12 mixtapes, med cirka 400 låter til sammen, siden han starta som 14-åring.
– Men det er klart det hadde gått fortere med en større maskineri, et plateselskap.
Drømmetydning
Dreamon forteller at for ham krever det å skrive låter stor ærlighet. Innholdet i tekstene har blitt mer personlig med årene.
– Musikk er min utdanning, jeg slutta på skolen. Jeg satt i et halvt år alene på et grupperom fordi de mente jeg ikke fulgte med bra nok. Når de andre elevene gjorde samfunnskunnskap, så satt jeg og lagde beats. Når de skrev norsktekster, skrev jeg sangtekster. Men det er ikke noe jeg anbefaler, jeg bor fortsatt hjemme og er 21 år, men jeg har musikken min, sier Dreamon.
Han oppfordrer unge til å gjøre ferdig utdanningen og erklærer at han ikke vil assosieres med den tradisjonelle hip hop-klisjeen.
– Hip hop handler ofte om hauger med penger og knallhard gatekriminalitet, men kommer aldri til å bli sånn. Jeg tror på positiv energi, fastslår han.
