Foto: Universitetet i Oslo
For å summere opp utvalgets tiltaksliste: flere krav til dem som får stønad og mer aktivisering.
Gammeldags system
Lav sysselsetting, innvandrer eller ikke, er en utfordring for velferdsstaten. Ja, sysselsettingen er lav blant enkelte innvandrergrupper, men det alene vil ikke velte velferdsstaten. Problemet er trygdesystemet som virker passiviserende. Og som er gammeldags. Blir man ute av stand til å utføre én type jobb, så blir en fort kategorisert som «ufør» og bedt om å sitte hjemme og ikke gjøre noen ting. Selv om man kan jobbe mindre eller med andre ting. Å bli ufør betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan arbeide i det hele tatt. Brochmann-utvalget sier at en i større grad bør ta i bruk graderte sykemeldinger. Det er jeg helt enig i. Det er sløsing med menneskelige ressurser å holde folk som kan jobbe vekk fra arbeid. Mange arbeidsplasser har en avtale om inkluderende arbeidsliv, men det må være mulig å gjøre arbeidslivet enda mer inkluderende. Jeg tror offentlig sektor har mest å gå på der, selv om også privat sektor har mye å hente. Det koster kanskje litt å få flere i arbeid, men det koster enda mer å la folk gå ørkesløse.
Utvalget foreslår også at i stedet for å betale ut penger så bør man gjøre aktiviteter tilgjengelig for innbyggerne. For eksempel foreslår de at kontantstøtten fases ut og at ordningen med gratis kjernetid i barnehagen bør utvides istedet for.
Krav av respekt
Trygdesystemet er stort og kronglete. Det finnes mange ordninger og jeg må innrømme at jeg ikke har helt oversikten. Men dette handler ikke bare om økonomiske spørsmål. Det norske trygdesystemet er, etter min mening, en medvirkende årsak til at integreringen på visse områder går saktere enn vi ønsker. Noen ganger er ønskene urealistiske også, bare for å ha sagt det, men det handler om å stille krav. Jeg ser det slik at man stiller krav til de mennesker man respekterer. Det å stille krav til folk er å vise respekt. Men trygdesystemet gjør folk passive, tar initiativet fra folk og fører til slutt til at både kropp og sinn forfaller.
Aktivitet er bra
Så kom jeg til å tenke på at i stedet for å bare betale ut arbeidsledighetstrygd til folk så bør man heller sette folk i arbeid. Man får jo tilbud om arbeidssøkerkurs og den slags, men kommunen bør også kunne sette folk i arbeid, til stort og smått. Ikke som en fast jobb, men en midlertidig ordning inntil man får en jobb. Det er tross alt bedre enn å gå ledig dag inn og dag ut. Man holder seg i aktivitet. Man opprettholder den sosiale kontakten med andre mennesker, som tross alt er viktig.
Jeg har ingen fasitsvar. Jeg vet ikke hva man bør gjøre eller ikke bør gjøre. Det eneste jeg er sikker på er at trygdesystemet bør legges om. At man bør stille krav, ikke for å være vond og vanskelig, men av respekt for folk.
