Trening som integreringshjelp

Hun og en gruppe fra hele 14 ulike nasjoner trener flere ganger ukentlig på Actic Gym på Furuset i regi av bydel Alnas kvinnetreningsprogram.

Under navnet “Jeg Kan” og med mottoet “norsk, kosthold og aktivitet” går bydelen inn for å redusere helseforskjellene til utsatte grupper. Språkkurset har fått folkehelsemidler (jour. anm; offentlig tilskudd fra Nasjonalforeningen for folkehelsen), noe som betyr aerobic, spinning og yoga med instruktør, samt helseundervisning med egen helsesøster på timeplanen.

Innvandrerkvinnene, som har liten skolebakgrunn fra hjemlandet, går på norskkurs kombinert med arbeidstrening i kantine eller tekstilverksted.

– En kan på mange måter si at dette er praktisk integrering gjennom et helt unikt prosjekt. Vi har lagt inn denne trening som en obligatorisk del av språkopplæringen, både for elever og lærere. Kvinnene lærer norsk, trener og knytter bånd, sier tiltaksleder i Alna skole og tekstilverksted, Anne Robertsen.

Trivselsfokus
For afghanske “Modzegan”, som kom for noen år siden som flyktning fra Afghanistan, har treningen betydd mye.

– I påskeferien merket jeg savnet det å trene sammen med mine medstudenter. Da holdt skolen og senteret stengt, og nå har jeg faktisk begynt å trene hjemme for å holde meg i form. Før jeg kom hit visste jeg ikke engang hva ordet trening betydde, siden det ikke var en del av min hverdag i Afghanistan. For meg har dette vært veldig gøy og givende. Trening gjør meg frisk i kropp og sinn, og motiverer meg til å takle hverdagen.

For Raha Abdi fra Somalia har treningen ikke annet enn bare positive konsekvenser.

– Sønnen og ektemannen sier jeg blir mer energisk og glad etter en treningsøkt. Og så hjelper det veldig på nattesøvnen, forteller hun.

Sønnen og ektemannen sier jeg blir mer energisk og glad etter en treningsøkt.

Tiltaksleder Robertsen sier treningen har fått midler helt frem til sommeren. 

– Vi ser effektene av dette hos deltakerne og ønsker at dette arbeidet skal videreføres, sier hun.

Internasjonalt
Nylig var hun i Lyon i Frankrike i anledning bydelens deltagelse i et EU-prosjekt om språkopplæring for etniske minoriteter. Fem land, Norge, Italia, Frankrike, Sverige og Skotland skal samarbeide om å utvikle metoder for mer praktisk rettet språkopplæring.

– Bydel Alna er den av samarbeidspartnerne som har lengst erfaring med den praktiske delen. De andre landene har mer fokus på teoretisk språkopplæring, så det vi holder på med her skal også prøves ut i de andre samarbeidslandene. Svenskene vet jeg allerede er i full gang med å prøve ut språkopplæring med kantinearbeide. Jeg vet at også våre skotske og svenske partnere vil prøve ut trening som supplement til klasseromsundervisning.

– Kan bydelens modell lykkes internasjonalt?

– Vi håper jo selvsagt at dette kan være noe som kan brukes andre steder enn bare i Norge. Hele idéen er basert på at ved å gjøre praktiske ting så kommer språkkunnskapen lettere, og dette gjelder jo ikke bare her hjemme.

Toveislæring
Oppgaver som gir mening og mestring, oppleves nyttig og fremmer lysten til å integrere seg, ifølge Robertsen.

– Jeg tror motivasjonen til å fortsette å lære norsk kommer ved at man først lærer seg det enkle og muntlige språket slik at man kan mestre relevante sosiale situasjoner. Spesielt viktig er det når man har å gjøre med en voksen elevgruppe fra mange land som har en sterk muntlig tradisjon og bruker et muntlig språk i like sterk grad som det skriftlige.

– Lærer du også fra elevene på denne måten?

– Hver dag. Litt av suksessen vår ligger nettopp i at både lærere og elever deltar aktivt sammen, og at ting ikke bare går en vei. Vi lærere har lært om andre kulturers syn på trening samtidig som vi gir et praktisk språktilbud som har ført til en veldig god progresjon hos denne gruppen.