Innvandrere – fremtidens lobby

12,2 prosent er andelen innvandrere Statistisk Sentralbyrå opererer med i sine ferskeste statistikker (2009). I Oslo regnes 25 prosent som enten nykommere fra et annet land, eller norskfødt med innvandrerforeldre.

For partier og politikere har denne gruppens betydning økt etter hvert som stadig flere slår rot, skaffer seg et liv i Norge, og deltar i norsk samfunnsliv. Et økende antall stemmer ved lokal- og stortingsvalg. Og dette selv om deltagelsen hos enkelte grupper er fortsatt lavere enn hos befolkningen ellers.

Utslag og forhold
Historien viser at land som har hatt innvandring over lengre tid, får politisk bevisste minoriteter. USA er kanskje det aller beste eksempelet. På 1800-tallet dominerte irene lokalpolitikken i delstaten New York gjennom sterke posisjoner i Det demokratiske partiet. Republikanerne og Abraham Lincoln skaffet seg stor lojalitet blant afro-amerikanerne ved å fremme slavenes frigjøring. I 1988 var en gresk-amerikaner presidentkandidat, og noen analytikere mener fortsatt at George W. Bush ble gjenvalgt i 2004 takket være stemmene fra spansktalende katolikker og arabisk-amerikanere som var enig i hans konservative og familiefokuserte politikk.

Her hjemme har vi også lignende eksempler på politisk toveispåvirkning. Norsk venstresides sterke engasjement for Latin-Amerikas kamp mot militærdiktaturene på 70-tallet gjør at et overveldende flertall i denne gruppen føler lojalitet overfor SV, Ap eller Rødt. Rødts kompromissløse linje overfor Sri Lankas regjering i kjølvannet av avslutningen på borgerkrigen for to år siden har gjort partiet veldig populært blant tamiler i Norge. Mens vietnamesere og øst-europeere har sterkest tendens til å stemme blått nettopp fordi man flyktet eller hoppet av til Norge fra kommunistiske diktaturer

Nettverkets makt
Noen innvandrergrupper kan bli en såpass stor påvirkningsfaktor at de faktisk kan sette agendaen i enkelte politiske saker. I Norge er palestinere papirløse. I mitt opprinnelsesland Chile er palestinere og chilenere med palestinsk bakgrunn mangemilliardærer og senatorer. Lobbyvirksomheten fra deres side var så sterk at til og med en høyrevridd og USA-vennlig regjering anerkjente Palestina som stat.

Det etablerte politiske sjiktet kan i stadig mindre grad tillate seg å se bort fra nykommernes stemme.

Selv om forholdene er forskjellige i Norge, USA og Chile, så viser dette at når nykommere involverer seg sterkere i samfunnet og de politiske prosessene, øker muligheten for innflytelse. Siste MIPEX III-indeks (en statistikk utarbeidet av British Council, red. anm.) viste at Norge er et av foregangslandene når det gjelder partipolitisk deltagelse blant nykommere, så vi kan si at ting definitivt går i riktig retning.

Ulike målsetninger
Siden innvandrerbefolkningen ikke kan oppfattes som en samlet, enrettet blokk, så er forestillingen om innvandrere som en utfordring for, eller til og med en trussel mot, det norske demokratiet egentlig ganske feil. Folk er forskjellige, og har ulike syn på saker og ting, og vil av den grunn ønske seg ulik samfunns- og politisk utvikling. Uavhengig av etnisk bakgrunn og religion.

En ting er ihvertfall sikker – at det etablerte politiske sjiktet i stadig mindre grad kan tillate seg å se bort fra nykommernes stemme. En ser at potensialet finnes der ute, alt handler om hvordan man bruker det.