Politikerne kommer!

Til høsten er det kommunevalg. Det betyr at nok en gang vil politikerne komme ut på gatene. De vil stå på sentre og torg for å dele ut blomster og godteri. Noen vil kanskje til og med ringe på hjemme hos deg og ønske å slå av en prat, og fortelle deg hvor fantastisk alt vil bli bare du stemmer på dem. Dette skjer annethvert år, og det er like sikkert som… ja som at politikerne ikke vil klare å holde alle løftene sine.

Politikerforakt
Her forleden hadde Aftenposten et oppslag om barn som fikk høre av foreldrene sine at politikere ikke var til å stole på. Jeg tok ikke vare på avisen så jeg husker ikke hvilken dato det var. Men det er heller ikke så nøye. Politikerforakt, eller manglende tillit til politikere, til det politikere sier, til det politikere gjør, eller eventuelt ikke gjør, alt dette kommer på dagsorden i ny og ne. Det er en av disse gjengangerne som til stadighet dukker opp i nyhetsbildet. Akkurat som at innvandrere ikke er bra for Norge, at innvandrere snylter på felleskassen og den slags. Sistemann ut var Ulltveit-Moe som mente at innvandring fra ikke-vestlige førte til et nettotap for Norge. Eller kanskje det var Tybring-Gjedde som er veldig bekymret for Groruddalen. Jeg er også bekymret for Groruddalen. Bekymret for hva Fremskrittspartiet og Høyre i Oslo byråd vil finne på, og hva det vil ha å si for innbyggerne i Groruddalen. Det får meg til å tenke tilbake til 2001 da bydelene i Oslo ble bedt (eller befalt) om å spare titalls millioner kroner. Flere ungdomsklubber og andre ungdomstilbud ble lagt ned. Et par år senere var Høyre bekymret over økende kriminalitet i Groruddalen.

Av med skoene annenhvert år
Men i høst vil politikerne være ute på gater og torg for å snakke med oss. Eller til oss. Det går for ett og det samme egentlig. Det er like sikkert som at når den norske grunnlovsdagen nærmer seg, så vil en eller annen si at det er for mye nasjonalisme. De som merker det aller sterkest, at politikerne er på stemmejakt, er de etniske minoritetene. For i valgår tar politikerne av seg skoene og går inn i moskeer i Oslo (og kanskje også andre steder). Da finner mange politikere veien fra Frogner og andre vestliggende strøk til helt innerst i den trangeste kroken langt inne i Groruddalen. Det er jo valg. Og det er der de fleste brune menneskene bor. Og hadde det vært stortingsvalg så hadde sikkert et par politikere tatt turen hele veien til Pakistan. Der bor det jo enda flere utlendinger enn her på berget.

Snakk om samfunnet
Men hva med at vi driter i fyndord, roser og godteri, og heller snakker om hva vi har tenkt å gjøre? Hvordan skal vi sikre at alle innvandrere lærer seg norsk, kommer seg i arbeid, og stolt klarer å stå på egne ben? Hvordan skal vi sikre at den oppvoksende generasjonen får den kunnskapen de trenger for fremtiden, både vår og deres? Hvordan skal vi sikre at de som har levd og arbeidet et langt liv og bidratt i stort og smått til storsamfunnet, skal få en verdig siste fase av livet? Og hva er egentlig viktig i samfunnet? Hva slags samfunn vil vi ha?

Det er valg til høsten, og vi har viktigere ting å gjøre enn å dele ut roser og godteri. Politikere må gjerne besøke gudshus og drabantbyer på østkanten. Men ikke la det gå to år til neste besøk.

I 2001 ble bydelene i Oslo bedt om å spare titalls millioner kroner. Et par år senere var Høyre bekymret over økende kriminalitet i Groruddalen.