Foto: Birgitte V. Nergård
– Du har’n!
Innenfor hovedinngangen på Linderud skole i Oslo står sko i alle farger og fasonger. Selv om det er søndag når lyden av barnestemmer helt ut til den lille parkeringsplassen foran skolen. I et hjørne i en av gangene utenfor klasserommene sparkes en fotball fram og tilbake. Noen jenter kommer løpende ut av en åpen dør. De smiler og roper glade til hverandre.
– Du har’n nå, sier en av dem og strekker hånden ut mot en annen jente.
Det er viktig for for oss fedre å vise at vi også gjør noe for våre barn.
Det er bevist at et godt utviklet morsmål bidrar til at barn lærer norsk bedre.
På hodet har de tøystykker som dekker håret og pannen. Noen rekker akkurat ned til skuldrene, andre rekker nesten ned i gulvet. Latteren deres fyller rommet.
Etter noen minutter åpner en annen dør seg. En eldre mann stikker hodet ut og roper barna inn.
– Pausen er over. Tilbake til timen, sier han.
Fullpakket klasserom
Jentene følger etter mannen inn i klasserommet. Etter noen minutter fylles rommet opp av et førtitalls gutter og jenter i grunnskolealder. Foran tavla står en eldre mann i fotsid kjortel. På hodet har han et lite hodeplagg i gull og hvitt. Han venter tålmodig på at alle skal sette seg. Med små, hvite kritt noterer han et og annet på tavla. Når alle har satt seg, begynner han sakte å forklare noe på et fremmed språk. Elevene stirrer konsentrert opp på den lange, svarte tavla foran seg. Noen mumler lavt til hverandre, andre har hånden i været.
– Velkommen til somalisk skole, sier en blid mann i femtiårene.
Han står bakerst i klasserommet og observerer elevene foran seg.
– Det er somali, sier han og peker opp mot tavla.
Han introduserer seg som Nassir Yosuf, en av lederne for den somaliske skolen.
– Akkurat nå har de koranundervisning, forklarer han.
Bedre rykte
Den somaliske helgeskolen på Linderud har eksistert siden 2004. Nassir Yosuf og Yosuf Sahal var to av fedrene som var med på å starte skolen for syv år siden. De to er i dag ledere av skolen.
– Vi ville ha et godt og sosialt helgetilbud til barna våre. Vi ville sørge for god morsmål- og koranopplæring, men også fysisk aktivitet, leksehjelp og lek, forklarer Yosuf.
– Men det aller viktigste for oss var å vise folk at somaliere var mye mer enn alt det negative som sto om oss i avisene. Vi ville endre folks inntrykk av oss – og vise dem at vi også kunne få til noe positivt, legger Sahal til.
Den somaliske skolen er til for barn og ungdom i alle aldere, forklarer de. Barna møtes hver helg – både lørdag og søndag.
– På denne måten har barna et trygt sted de kan være – og samtidig lære. Det er hvert fall bedre enn at de reker gatelangs, sier han.
Drives av frivillige
Læreren fortsetter undervisningen. Frivillige fedre vandrer tause rundt i klasserommet. Blikkene deres hviler på barna. De er klare til å bistå læreren hvis det skulle være noe.
– Det er stort sett oss fedre som driver denne skolen, sier Abdinasser Ahmed Mohammed smilende.
Han har jobbet som frivillig på denne skolen de siste to årene og har flere av sine barn her.
– Selvfølgelig kan mødrene også være med om de vil, men det er stort sett bare oss som er her, sier han.
Hver helg har to fedre ansvar for at alt går som det skal på skolen. Ansvaret er rullerende og varierer derfor fra helg til helg.
– Jeg tror det er viktig for foreldre og spesielt oss fedre å vise at vi også gjør noe for våre barn. Det er vårt ansvar, like mye som mødrenes, understreker han.
Fornøyde elever
På bakerste rad i klasserommet sitter Ilyas Mohamed (16). Han følger nøye med på det læreren skriver på tavla og noterer ned noe i det lille spiralheftet han har foran seg.
– Jeg er her nesten hver helg. Bortsett fra de gangene jeg har fotballkamp, smiler han.
– Jeg trives veldig godt her. Vi lærer noe nytt hver helg og det er veldig spennende. Det er på en måte noe annet enn vanlig skole, sier han.
Ved siden av Ilyas sitter Awa Mohamed (13). Hun nikker.
– Jeg har jo så mange venner her nå, så det blir mer og mer gøy å være her. I tillegg lærer vi jo masse, sier hun.
– Jeg tror det er viktig å lære om vår egen kultur og religion, selv om vi nå bor i Norge, fortsetter hun.
– Er det ikke slitsomt å være på skolen syv ganger i uken?
Awa Mohamed rister på hodet.
– Nei, det går fint, smiler hun. – Dessuten trenger vi jo ikke være her hvis vi ikke vil, sier hun.
– Foreldrene er en ressurs
Den somaliske skolen er del av Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MIR). Arbeidet med å etablere MIR-grupper startet i 2002, som en del av et prosjekt finansiert av Kunnskapsdepartementet og ledet av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).
– Vi er en organisasjon som jobber for å styrke hjem-skole-samarbeidet, sier prosjektleder for MIR, Elif Yildirim Caglayan
– Etableringen av en del av en strategi for å nå direkte til foreldrene istedenfor å bare jobbe gjennom skolen. Foreldrene er en ressurs og dette må trekkes fram, sier Caglayan.
Hun forteller at den somaliske skolen egentlig er ganske selvstendig, men at MIR likevel bidrar med jevnlig veiledning og oppfølging.
– Arbeidet har også vist at minoritetsspråklige familier ønsker å samarbeide med skolen og at de både vil og kan ta ansvar for sine barns læring, sier hun.
Morsmålsundervisning
På Linderud har de eldste ungdommene samlet seg i et eget klasserom. De sitter spredt rundt på hver sin pult. Guttene i den ene enden av klasserommet og jentene i den andre. Foran dem ligger skriveblokker og små hefter med utdrag fra Koranen. To mannlige lærere står foran klassen og foreleser.
Tavla er full av skriblerier. Nederst er det et bilde av en kamel. Over den står ordet GEEL med store bokstaver.
– Det er somali. Geel betyr nemlig kamel, forklarer en av elevene.
– Denne klassen hadde koranundervisning tidligere i dag og har derfor morsmålopplæring nå. Vi bytter på etter pausen midt på dagen, forklarer leder Nassir Yosuf.
Han tar opp en liten penn fra pulten foran seg. Han senker stemmen for å ikke forstyrre lærerne i undervisningen.
– Det mange ikke tenker på, er at det er viktig for norskopplæringen å lære sitt eget morsmål godt. Ta denne pennen for eksempel. Det er vanskelig å lære seg hva denne pennens funksjon er på norsk hvis man ikke aner hva det er på sitt eget morsmål, sier han.
Samarbeider med skolen
Rektor på Linderud skole, Bjørn Ekren, synes det er viktig å låne ut skolen i helgene.
– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med de somaliske foreldrene på denne skolen. Og når vi har et godt forhold til foreldrene, får vi også et godt forhold til barna. Det er viktig, sier han.
Han var også rektor den gangen den somaliske skolen ble startet i 2004.
– Jeg synes det var en veldig god idé første gang jeg hørte om det. Vi har vært borti flere andre MIR-prosjekter siden det, og vi ser at dette funker, fortsetter han.
Skoleslutt
På Linderud skole nærmer klokken seg to. Lærerne takker for dagen i dag. Elevene pakker sammen sakene sine og setter kursen for døra.
Noen minutter etter møtes de to lederne, lærerne og de frivillige fedrene på et møterom på skolen. Der skal de oppsummere dagen. En far finner fram poser med epler, klementiner og bananer som han deler med de andre.
– Litt koselig må vi ha det, smiler han.
Leder Yosuf Sahal innleder møtet.
– Vi samles jevnlig her. Vi pleier å gå gjennom helgen og se at alt har gått bra. Og diskutere eventuelle endringer av timeplanen, sier han.
– Også må vi jo avtale hvem som skal gå gjennom klasserommene og sjekke at vinduene er lukket og alt er pent og ryddig etter oss, sier Nassir Yosuf lurt.
– Det er tross alt også en manns jobb, smiler han.
Rådgiver: – Religionsundervisning er bra
Sunil Loona, psykolog og seniorrådgiver på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) på Høgskolen i Oslo, mener morsmåls- og religionsopplæring er veldig viktig.
– Det er bevist at et godt utviklet morsmål bidrar til at barn lærer norsk bedre. Dette har med begrepsutvikling å gjøre. Kan barnet begrepet på sitt morsmål, er det enkelt å lære seg begrepet på norsk, forteller Loona.
– I tillegg vet vi at barn som ikke er stimulert i sitt morsmål kan få kommunikasjonsproblemer med sine foreldre, spesielt med mødrene. Og en god kommunikasjon mellom barn og foreldre bidrar til å gjøre forholdene i hjemmet enda bedre, sier han.
– Hva religionsundervisning angår, er jo dette viktig uansett hvilken religion man har, sier han.
Han er også positiv til den typen arbeid MIR og den somaliske skolen driver med:
– Det er kjempeviktig at alminnelige foreldre får delta i dine barns skolegang. Vi trenger slike tiltak. Det er ikke bare staten som skal ha noe å si her. Det er viktig at det blir gjort noe nedenfra. Foreldrene skal være en ressurs, sier Loona.
Om Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (MIR):
MIR er en frivillig organisasjon for flerkulturelle foreldre.
Arbeidet med å etablere ”MIR-grupper” startet i 2002.
Etableringen av MIR er en del av en strategi for å nå direkte fram til foreldrene istedenfor å jobbe gjennom skolen.
Den somaliske skolen på Linderud er en del av MIR og har eksistert siden 2004.
Skolen blir drevet av frivillige fedre.
Barna møtes hver helg – både lørdag og søndag.
Hver helg har to fedre ansvar for at alt går som det skal på skolen. Ansvaret er rullerende.
Kilde: mirnett.org
