- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Jeg tror og håper det politiske klimaet vil endre seg noe hos Frp. De mest ekstreme ytringene vil få mindre gjennomslag hos mainstreamen og synspunktene som gjennomsyrer radikale internett-fora vil ikke komme ut i den allmenne politiske debatten på samme måte.
Det sier samfunnsdebattant og forfatter Aslak Nore. Likevel mener han at politikken til Frp vil være den samme. Vi vil bare se en mild forandring i deres retorikk framover, tror han. At politikerne er forsiktige i sine utspill nå, er heller ikke overraskende etter terrorhandlingene mot Norge.
Han vil ikke være med på at ytringsfriheten blir svekket på grunn av dette.
Det er ingen fare for demokratiet at debatten blir mer anstendig og saklig.
Anders Ravik Jupskås, forskerJeg advarer dem som vil bruke 22. juli for å tie i hjel og innskrenke innvandringsdebatten.
Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann i Frp
– Jeg vil presisere at det ikke handler om å innskrenke ytringsfriheten. Folk må gjerne tro at Bush eller Mossad sto bak 11. september, eller på en Eurabia-konspirasjon, og skrive om det på nettet. Men det gjør det ikke relevant i politisk debatt. Det jeg håper, er at veien fra nettets mørke kroker til europeisk høyrepopulistisk debatt – fra Gates of Vienna til Kent Andersen – blir lengre. Da har vi kommet et skritt videre, sier han.
Tydeligere splittelse i Frp
Det er ikke lenge siden Frps ordførerkandidat i Trondheim Kristian Dahlberg Hauge gikk ut i mediene og stilte seg kritisk til deler av innvandringsdebatten i eget parti. Han var blant annet kritisk til Frps Christian Tybring-Gjedde og innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen, som han mente har vært for ytterliggående i sine utspill. Videre åpnet han for at Norge burde ta imot flere flyktninger og holde internasjonale konvensjoner nedfelt i FN. Hauge avviste imidlertid senere på sin blogg at han vil ha endringer i partiets innvandringspolitikk. Også i Buskerud Frp skal det ha vært internt bråk etter at fylkesleder i Buskerud Trond Røed kom med uttalelser om at regjeringens egen innvandringspolitikk er grunnen til massakren på Utøya og bombingen i Oslo. Utspillet førte til at flere internt i partiet tok avstand.
– Intern konflikt
Ifølge Anders Ravik Jupskås, som forsker på høyrepopulisme ved Universitetet i Oslo, vil denne splittelsen mellom en moderat og en sterkt innvandringskritisk fløy i Frp bli mer synlig i tiden fremover. Jupskås har fordypet seg i Fremskrittspartiets historie og politikk og skriver sin doktorgrad om høyrepopulistiske partier i Skandinavia. Han mener at Frp er delt.
– Mens den ene siden består av den eldre garde med folk som Carl I. Hagen, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen, finnes det også en annen side, som til tross for sin tradisjonelle tilnærming til innvandringsspørsmål, ønsker å være mer forsiktige med sine utspill, sier Jupskås.
Han trekker fram store deler av FpU og personer som Dahlberg Hauge som tilhørende den siste fløyen.
– Man ser antydninger til en intern konflikt nå, noe som kan komme mer til syne i fremtiden. Flere sentrale personer i partiet ønsker et samarbeid med KrF, og da kan man ikke komme med utspill a la Hagen om at «alle terrorister er muslimer». Hvordan dette vil utvikle seg, vites ennå ikke, men det vil bli interessant å se på det. Denne splittelsen har vært tilstede i lang tid, som kommer mer til syne etter 22. juli. Dermed kan Frp fremstå som ufokusert rundt dette temaet, mener han.
Samtidig gjør han oppmerksom på at det ikke vil gå lang tid før det politiske klimaet normaliseres. Han er heller ikke redd for at den nedtonede retorikken i lengden vil gå utover demokratiet.
– Det er ingen fare for demokratiet at debatten blir mer anstendig og saklig. At politiske diskusjoner er kunnskapsbaserte, er snarere en fordel for demokratiet. Dersom man derimot blir redd for å diskutere bestemte politiske temaer, ja, da har det norske demokratiet en utfordring i tiden fremover.
Retorikken vil modereres
At det historisk har vært en splittelse i partiet, er også noe Joseph Salomonsen (34) er enig i. Den tidligere stortingskandidaten for Frp Vest-Agder brøt ut av Frp tidligere i sommer. Til Utrop forteller han at Frps kontroversielle utspill i innvandringsdebatten var utslagsgivende for at han trakk seg ut av partiet.
– Det største hinderet med den retorikken de har ført, er at det skaper et usunt klima i debatten. Frp legitimerer de ytterliggående synspunktene hos folk som allerede er radikale, noe som er uheldig for et parti som har som målsetting om å komme i regjering, sier han.
Han ser de dårlige tallene fra de siste valgmålingene som en konsekvens av den harde tonen.
– Folk flest har moderert seg mye mer enn Frp. Mange har endret sine synspunkter, og noen har til og med kommet med tilståelser hvor de mener de har vært for ytterliggående i sine synspunkter. Noe av styrken hos Frp som populistisk parti har vært at de har fulgt trender, men her kan vi se at de har vært dårlige med å få med seg hvordan oppfatningene der ute har endret seg.
På spørsmål om partiet er splittet slik Jupskås hevder, svarer han kontant ja. Delingen har vært merkbar i en årrekke, men han tror ikke at motsetningene vil øke nå med det første. Han tror det vil være en viss moderasjon i retorikken hos noen i partiet, men at mange fortsatt vil være krasse i sine synspunkter. Etter hvert som tiden går, vil det gamle Frp komme til syne igjen, spår Salomonsen.
Frykter for demokratiet
En som ønsker en rask normalisering av debatten, er Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen. Han understreker at til tross for den nedtonede retorikken etter 22. juli vil partiets politikk stå fast. Amundsen kjenner seg ikke igjen i verken Salomonsen eller Jupskås påstander om et delt parti.
– I såfall er splittelsen mikroskopisk, svarer han kontant.
Han ønsker ikke å kommentere Kristian Dahlberg Hauges kritikk i Adresseavisen.
– Det får han svare for selv, sier han før han fortsetter:
– Vi er i en spesiell situasjon etter 22. juli, noe som gjør at vi selvfølgelig, i respekt for ofrene og deres pårørende, alle vil være mer avdempet og forsiktige. Samtidig advarer jeg dem som vil bruke 22. juli for å tie i hjel og innskrenke innvandringsdebatten. Det skal de mislykkes med. Det er noen der ute, hvert fall en del venstreradikale, som prøver å bruke denne tragedien for å tvinge frem selvsensur. Dette kan føre med seg at folk ikke vil tørre å delta i debatter lenger. Dette vil i så fall være trist for ytringsfriheten og demokratiet.
Likevel utelukker heller ikke Amundsen at visse aspekter ved retorikken vil kunne forandre seg.
– Enkelte ord og noe språkbruk vil kunne oppfattes feil nå og kan misforstås. Derfor må man selvfølgelig ta dette i betraktning. “Korstog” er for eksempel et slikt ord. Men vi skal fortsatt være klare og tydelige på at hensynet til ytringsfriheten betyr mest, presiserer han.
Tror på normalisering
Amundsen vedkjenner seg de dårlige resultatene på de siste valgmålingene. Imidlertid mener han at vi må være veldig forsiktig med å legge for mye vekt på disse.
– Det er helt naturlig at Ap opplever en sympatibølge nå. Etter hvert som tiden går og fokuset kommer tilbake på de politiske sakene, tror jeg man se andre tall. Når debattene etter hvert normaliseres, vil tallene også normaliseres, sier han.
