Norge mistet uskylden før 22. juli

Av
Claudio Castello
-
Slik så Regjeringsblokkn ut nesten en time etter bombeangrepet.
Foto: Claudio Castello
Voldelige ideologier og ekstremisme har eksistert i Norge gjennom hele etterkrigstiden. Likevel var angrepet i Oslo Sentrum og Utøya 22. juli unikt, ifølge terrorforskere.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

 

Fram til 22. juli 2011 var Norge et av de få landene i verden som ikke hadde opplevd et betydelig terrorangrep på egen jord. Nå er denne epoken over. Likevel viser nyere norsk historie at ulike enkeltpersoner og grupper har leflet med tanken om å bruke ekstreme virkemidler, vold og frykt for å oppnå sine mål om samfunnsendringer i tråd med egne politiske ønsker.
I stor grad er det nasjonalistiske og høyreekstreme grupper som har stått bak voldelige politisk motiverte aksjoner. Nynazisten Petter Kristian Kyvik kastet i 1979 en bombe mot Faglig 1. mai-fronts 1. mai-tog i Oslo og 14. juni 1985 ble Ahmadiyya-muslimenes Nor-moské på Frogner i Oslo sprengt med dynamitt, et attentat som ble utført av Nasjonalt Folkeparti. På den annen side har ytterliggående venstregrupper i Europa prøvd å komme i kontakt med likesinnede miljøer i Norge. Erling Folkvord har i sin bok om det kommunistiske partiet AKP (m-l)s historie avslørt at representanter for tyske Rote Armé Fraktion (RAF) oppsøkte AKP med ønske om samarbeid, noe som imidlertid ble kontant avvist av partiet.
Nygaard og Bouchiki

Også internasjonalt har det vært visse forbindelser. Mossad-drapet i Lillehammer, der israelsk etterretning henrettet den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki i 1973, regnes som det første kontraterrorangrepet med dødelig utfall på norsk jord i nyere tid. De israelske agentene tok feil av Bouchiki og Ali Hassan Salameh, som var det egentlige målet for Mossad-aksjonen. Salameh var den antatte lederen av Sort September, som var ansvarlig for Münchenmassakren året før. Aschehoug-forleggeren William Nygaard ble tjue år senere utsatt for et drapsforsøk i sammenheng med at boken Sataniske vers av Salman Rushdie ble utgitt.

À-la-USA

Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen er en av Norges fremste terroreksperter. Han ser det som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli til en viss grad som et brudd med tradisjonell “gruppeterrorisme”.

– Angrepet var en kombinasjon av vanlig bombeterror og noe som ligner en skolemassakre a-la USA, så du kan si at dette er nytt i norsk sammenheng.

Terrormangfold – også i Norge
– Kan man si at 1. mai-toget og Nor-Moské var de første terrorofrene i Norge?
– Det kommer an på hvordan man ser det. Allerede i 1965 hadde man granatfelle-saken, hvor det var snakk om bombefeller satt opp med snører og granater forskjellige steder i Oslo. Man vet ikke om en celle stod bak, og saken ble aldri oppklart. I 1972 ble avishuset til Fædrelandsvennen sprengt, angivelig av en tidligere lærling som var misfornøyd med jobbmiljøet.
Engene hevder det er de høyreekstreme miljøene som har stått for den politisk motiverte terroren, men at lignende angrep også kan begås av andre, både grupper og privatpersoner.
– Vi ser også at andre forhold har spilt inn. For eksempel har både kriminalitet og hevnmotiv fått folk til å begå slike handlinger. Dette er et fellesmønster for Norge og Europa. Vi skal være oppmerksomme på at terrortrusselen er svært sammensatt og at det er ikke er én enkelt ideologi som står bak.
Generelt lavt trusselnivå
22. juli til tross vil ikke Engene ta til orde for å høyne det generelle trusselnivået i Norge.

– Som jeg nevnte er muligheten til stede for at privatpersoner uten politiske motiver vil begå anslag mot offentligheten. Vi må ta våre forhåndsregler og ikke helt utelukke at noe lignende kan skje igjen, samtidig som jeg ikke helt ser muligheten for et like stort anslag i tiden fremover, sier han.

Ikke overfokusere
Laila Bokhari, statsviter og forsker med terrorisme og terrorhandlinger som spesialområde, holder seg også på en forsiktig linje.
– “Ensom ulv”-terrortypen er ikke noe nytt, heller ikke i norsk sammenheng. Samtidig må man være forsiktig med å tenke ut for mye, overfokusere eller ha for bastante meninger utifra én episode.
Norsk-pakistanske Bokhari ble i statsråd 12. august 2011 utnevnt til medlem av 22. juli-kommisjonen, en regjeringsnedsatt uavhengig kommisjon som skal finne ut av angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya.

– Historien og terrorforskningen viser at man må være forsiktig med gruppetenkning. 22. juli er en unik hendelse fremfor en ny trend, mener hun.

Terror og politisk vold i Norge

Voldsepisoder, terror og politisk motiverte drap i Norge etter krigen (i kronologisk rekkefølge):

Bombeutsatt i 1985: NorMoské på Frogner ble sprengt med dynamitt av høyreekstreme.
Foto : Anne-Sophie Ofrim

Terrortrusselen er svært sammensatt og det er ikke er én enkelt ideologi som står bak.

Lillehammer-saken viser til drapet på en marokkansk kelner bosatt i Norge, Ahmed Bouchikhi (1943–1973), utført av agenter fra Mossad. Mossad trodde at Bouchiki var Ali Hassan Salameh, en av lederne av Sort September, som hadde vært involvert i Münchenmassakren i 1971. Bouchiki ble skutt og drept mens han var på vei hjem fra kino sammen med sin gravide norske kone.

Ny epoke: Terrorekspert og UiB-professor Jan Oskar Engene er enig i at angrepet 22. juli på en måte innledet en ny tidsalder for norsk terror, selv om han kan vise til tidligere lignende anslag i nyere norsk historie.
Foto : Privat

1. mai-tog-bombingen i Oslo: En bombe ble kastet mot Faglig 1. maifronts 1. maitog i Oslo sentrum, ordensvakt Ulf Andersen som trodde det var en røykbombe, grep gjenstanden da den eksploderte. Andersen ble lemlestet. Kyvik var medlem av Norsk Front, som var fanatiske motstandere av AKP.

Uvanlig: 22. juli er en unik hendelse, ikke en trend, sier statsviter og terrorforsker Laila Bokhari.
Foto : Privat

Bombeattentatet på Østbanestasjonen 2. juli 1982: en hjemmelaget bombe detonerte i en oppbevaringsboks på Oslo. 19 år gamle Elin Stoltenberg Dahl ble drept av attentatet, og 11 andre ble skadet, derav en eldre mann svært alvorlig. Glass og splinter haglet rundt mennesker som oppholdt seg i Østbanehallen. Gjerningsmannen fortalte at motivet var utpressing

Ahmadiyya-moskeen på Frogner i Oslo ble natt til 14. juni 1985 sprengt av en tidsinnstilt bombe plantet av en 19-åring som tilhørte det nynazistiske miljøet i Oslo. Kun tilfeldigheter gjorde at dødsfall ble unngått i menigheten på tretti personer som skulle ha et måltid i moskeen.

Nygaard-saken er mordforsøket på den kjente forleggeren William Nygaard 11. oktober 1993, hvor Nygaard ble truffet av tre skudd fra en revolver og såvidt overlevde. Ingen har blitt arrestert for mordforsøket, men det knyttes til at Nygaards forlag Aschehoug utgav den kontroversielle boken Sataniske vers av Salman Rushdie.

Holmlia-drapet var et knivdrap 26. januar 2001 på Holmlia i Oslo hvor Benjamin Labaran Hermansen (født 29. mai 1985) var offeret. Nynazister fra grupperingen BootBoys som stod bak ugjerningen. Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet i 2002.

Angrep på synagogen i Oslo: Natt til 17. september 2006 ble en rekke skudd avfyrt mot den jødiske synagogen på St.Hanshaugen i Oslo. Arfan Bhatti ble dømt for å ha medvirket til angrepet, men ble frikjent for tiltalepunktet om terrorplanlegging.

 

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER