Forestilling som frigjør fantasien

Veronica Salinas har siden hun kom til Norge i 2002 oppnådd en imponerende portefølje. 34-åringen fra Buenos Aires har dubbet en spansktalende kvinne i filmen Knerten, vært på Barne-TV i serien “Detektivklubben” som moren til hovedrollefiguren, spilt jordmor i Hotel Cæsar og forsmådd kjæresteemne i en 1881-reklame.

Jeg ser et nytt, spennende, idérikt og fargerikt Norge som formes.

Et av hennes hovedprosjekter i år har vært “Naranhaverden”, en interaktiv teaterforestilling for barn opp til femårsalderen. Forestillingen baserer seg på sang og korte historier med bakgrunn i latinamerikansk tradisjon.

– Vi tar med barna på en musikalsk reise, der sangene bindes sammen og dyrene viser forskjellig humør og følelser. Ideen i forestillingen er denne: Vi ønsker å aktivisere barna til å bli med på sang og bevegelser, og gi dem en følelse av mestring, sier hun.

– Hva er Naranhaverden for deg personlig?

– Et første møte mellom to parter som ikke kjenner hverandre, men som blir kjent gjennom humor og metaforbruk. Men også lys, lyd og farger du aldri har sett før.

Salinas sier det er viktigere for henne med denne forestillingen at publikum får en annerledes og kunstnerisk opplevelse enn at de føler at de mottar et bestemt budskap.

– Jeg tror “Naranhaverden” kan fungere som et første møte med kunst for de små. Hvis noen skulle oppfatte at forestillingen viser frem menneskets mangfoldige sider, så er det helt greit for meg. Jeg er bevisst på mit eget kulturelle mangfold siden familien min og jeg er halvt spansk og halvt indiansk. Samtidig som man er forskjellige og mangfoldige, så er menneskelige følelser og tolkninger på mange måter like, uavhengig av hvor man kommer fra. Jeg er egentlig ikke så opphengt i forskjeller, sier hun.

Salinas er skuespillerutdannet fra hjemlandet Argentina. Hun jobbet med undergrunnsteater i Buenos Aires og som oversetter helt frem til landet ble rammet av en stor økonomisk krise i 2001. Tilværelsen ble helt annerledes enn den drømmeaktige tilstanden hun fremstiller i Naranhaverden.

– Samfunnsklimaet var helt horribelt. Jeg ble utsatt for et voldelig ransforsøk og mistet jobben fordi den økonomiske krisen rammet kultursektoren. I ni måneder gikk jeg arbeidsledig, før jeg kom til Norge siden jeg hadde en søster som bodde her fra før av.

Skuespillerkarrieren som hun på egen hånd har stablet på beina i Norge, har heller ikke vært fri for utfordringer.

– Språkkravene har vært akilleshælen for meg. De fleste teaterinstitusjoner og skuespillerjobber krever ganske plettfritt norsk. Og jeg snakker jo med litt aksent, sier hun med et smil.

Til tross for at hun fikk plent avslag på godkjenning av papirene sine fra Argentina, så har hun ikke nølt med å starte opp på nytt og videreutdanne seg.

– Planen er å kunne fortsette å jobbe som skuespiller og som forfatter. Utdanningen jeg hadde fra hjemlandet ga meg muligheten til så mye, så hvorfor skal jeg ikke kunne uttrykke meg som kunstner også her i Norge? Jeg synes det er viktig at teater, TV og litteratur gjenspeiler vårt flerkulturelle samfunn.

Fremtiden ser hun ihvertfall optimistisk på. I Naranhadrømmeformat.

– Jeg ser et nytt, spennende, idérikt og fargerikt Norge som formes. Et Norge med plass til oss skuespillere og artister med en annen ballast og gebrokken uttale, legger hun til.

Medvirkende: Per Einar Watle, Marius Tobias Hoven og Veronica Salinas (komponister), Veronica Salinas (skuespiller og sanger), Marius Graff (musiker), Bianca de Laurentis Cardoso (kostyme) og Kristin Aafløy Opdan (foto og video).

Frem til nå har Naranhaverden kun vært på plakaten på forsamlingslokaler, skoler og barnehager. 22. juli-angrepene og kanselleringen av Melas ordinære program førte til at forestillingen ikke ble gjennomført som planlagt under festivalen.