Abid Raja har skrevet en bok vi kan bruke til noe

Den livsviktige dialogen

Engasjement: Abid Raja (V) har brukt mye tid og krefter på å samle mennesker som ellers aldri ville truffet hverandre.
Foto: Flickr
Bok som kom ut for omtrent et år siden, har fått ny aktualitet etter 22. juli.

I januar 2009 ble det holdt demonstrasjoner og markeringer mot Israels bombing av Gaza. Det ble også holdt demonstrasjoner og markeringer til støtte for Israel. Noen av demonstrasjonene som ble holdt mot Israels bombing av Gaza, utviklet seg til å bli voldelige. I mediene ble det som skjedde i Oslos gater i januar 2009 beskrevet i krigerske vendinger. Ruter ble knust, deler av Oslo sentrum ble ramponert. Politiet brukte tåregass. Volden eskalerte. Der og da så det ut til at volden, ramponeringen og de hatske slagordene mot jøder ingen ende ville ta.

Refleksjon gir endring
Så ble et dialogmøte arrangert på Litteraturhuset, det første i rekken av etter hvert så velkjente rekken av dialogmøter som Abid Raja, med flere stod bak. Boken Dialog. Om vold, undertrykkelse og ekstremisme bygger på disse dialogmøtene. Raja tar for seg en rekke temaer, som også ble tatt opp på dialogmøtene, som blant annet undertrykking av barn og kvinner, om barn, hijab og forbudt kjærlighet. Han tar også opp ytringsfrihet, religion, hat og radikalisering. Det er mange temaer i en og samme bok. Men et er en rød tråd, og den er dialogen. Om dialogen skriver Raja at dens mål må være å føre til refleksjon. Altså, det er ikke å bare prate sammen, eller bare snakke uten å lytte. Det handler om både og. Raja skriver:

– Refleksjonen er den aller viktigste brikken i endringsprosessen. Dialogens oppgave er å bringe mennesker sammen, og tilrettelegge for at det sanne, krevende og konfliktfylte ordskiftet kan finne sted.

Som forfatteren sier, for at en dialog skal ha en funksjon, hvis den skal endre, så må det gjorde litt vondt.

Det er ikke den overflatiske dialogen Raja er ute etter, for som han sier, for at en dialog skal ha en funksjon, hvis den skal endre, så må det gjorde litt vondt.

Hett tema: Boka til Abid Raja kan leses med et nytt blikk etter 22. juli, mener vår anmelder.
Foto : Cappelen Damm

Undertrykkelse skjer
Tidlig i boken trekker Raja frem hva integrering handler om. Han skriver at enkelte mener at integrering handler om språk, utdanning, arbeid og lovlydighet, noe det også gjør, men det handler også om noe annet som det sjeldent snakkes om; nemlig verdier. Integrering handler om verdier, og Raja skriver selv at det er dette boken hans tar opp. Det er jeg veldig enig i. Hele veien igjennom mens jeg leste, kom den tanken tilbake igjen og igjen. Dette handler om verdier, og hvordan verdier kan endres.

Men Raja skriver ikke bare om de verdiene innvandrerne har, men også om den undertrykkelsen utlendinger og muslimer utsettes for. Raja skriver:

– Vi er med på å undertrykke når vi stadig i samfunnsdebatten oppstiller et hat mot innvandrere, muslimer og særlig asylsøkere. Det er en undertrykkelse vi påfører andre som faktisk er født inn i undertrykkelse selv.

Han fortsetter med å slå fast at vi burde tenke over hva som er relasjonsbyggende retorikk og hva som er nasjonsnedbrytende hatsk retorikk. Det er altså ikke bare hos utlendingene eller muslimene det må finne sted en refleksjon, men hos oss alle.

Demokratisk skolering
Raja har også reist til Frankrike, Tyskland og Sveits, og snakket med politikere og forskere der om innvandring og integrasjon. I Frankrike møtte han Gilles Kepel, en av verdens fremste eksperter på radikal islamisme, og han sier at for å forhindre radikalisme og for å få til sosial integrasjon så trengs det utdanning i demokrati og politisk deltakelse.

Konfrontere med ord
Boken spenner over mange temaer, Raja har mange og godt funderte poenger og meninger. Og selv om han stort sett skriver om ekstreme muslimer eller islamisme, så handler det om all slags ekstremisme, også høyreekstremisme.

Boken kom ut for omtrent et år siden, men etter 22. juli har den blitt mer aktuell enn noen gang før. I etterkant av drapene på Utøya og bomben i Regjeringskvartalet har det kommet frem ulike synspunkter på hvordan man skal forholde seg til ekstremister på ytre høyre. Noen mener at man verken skal nevne gjerningsmannens navn eller gi plass til hans meningsfeller, mens andre mener at vi må gå i rette med de ekstreme, at vi må utfordre og konfrontere deres meninger. Selv er jeg enig i det siste, og leser jeg Rajas bok rett, mener han det samme. Ekstremistene utfordrer de norske verdiene. Verdier som frihet, demokrati og likeverd. Vi skal verne disse verdiene, vi skal konfrontere ekstremistenes meninger og oppfatninger, ikke med våpen eller hat, men med ord. Vi skal ta den vanskelige dialogen.

Raja skriver engasjert og lettfattelig. Det er lett å følge hans argumentasjon. Og om jeg ikke var det før så er jeg i hvert fall nå overbevist om dialogens viktighet hvis vi skal få til det nye Norge.

Bok
Dialog. Om vold, undertrykkelse og ekstremisme.
Abid Q. Raja
Cappelen Damm 2010